• home
  • RAMPELYS
  • SPORT
  • VÆRET
  • PRØV DISSE OGSÅ:
  • VG BLOGG
  • VGDEBATT
  • REISEPANELET
  • LISTEFEBER
  • NETTBY
  • Aktuelt: Luemysteriet del 7 (Påskekrim)
  • Anbefalt: Norefjell tur 2006

Vårtegn

av Marianne Berge-Hansen in fredag, april 24th 2009 Lagret under: Dikt   Stikkord:Dikt, Vår     

                     

Påsken er for lengst over, og det er på tid med et nytt innlegg.
Jeg håper dere alle hadde noen deilige dager.Blogging har dessverre ikke høyeste prioritet for tiden. Jeg har fått ny jobb som tar en del tid i tilegg til at Orion Forlag ringte og spurte om jeg ville ta et oppdrag på en ny bok. Selvsagt ville jeg det. Vanligvis må man skrive et manus først, så dette var en hyggelig forespørsel.
Så nå er jeg i full gang med en ”festbok”, en guide til festen.
Tror jeg må prøve å sende inn ny søknad på 72 timer i døgnet….. Muligens er det lettere å ta dagene som de kommer, utnytte dem og nyte dem.
Ha en deilig vår folkens. Så stikker jeg innom så ofte jeg kan.

Vårtegn.
Med løvsprett på trærne
og hvitveis i skog.
To fugler som synger
en bonde med plog.

Tre krokus som titter
av jorden litt opp.
Syrinen som viser
at den har fått knopp.

Og hester så yre
på jordet går fritt.
Se gresset det grønnes
nå litt etter litt.

En katt bortpå trammen
i solen så lat.
Og mor sår i potter
den første salat.

Små jenter på veien
har på nette sko.
Og fuglene finner
seg steder og bo.

Nå våkner av dvalen
dyr, blomster og trær.
Og mennesket kjenner
at vi er her.

 

 

 

Vurdert til: av 199 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (14)
Skrive en kommentar  |  permalink

GOD PÅSKE

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, april 2nd 2009 Lagret under: Diverse        

                  

 

Jeg ønsker dere alle en riktig god påske med fint vær og deilige dager.

 

Vurdert til: av 201 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (11)
Skrive en kommentar  |  permalink

Velkommen innom til en bokprat og en kaffekopp. Jeg anbefaler bøker og forfattere.

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, februar 12th 2009 Lagret under: Bok, Bokomtale, Bøker, Diverse, Forfatter   Stikkord:Anne B. Ragde, Anne Karin Elstad, Anne Rivers Siddons, Artur Hailey, Belva Plain, Berge-Hansen, Bok, boktips, Bøker, David Baldacci, Edvard Hoem, Erik Fosnes Hansen, Erlend Loe, Evelyn Anthony, forfattere, Harry Bernstein, Ingrid Bjørnov, Jacqueline Briskin, John Grisham, Joy Fielding, Judit Krantz, Khaled Hosseini, Margaret Skjelbred, Martin Andersen Nexø, Mary Higgins Clark, Mikael Korda, Sally Beaumann, Sidney Sheldon, Sigrid Undset, Stieg Larsson     

                                                VELKOMMEN og sitt ned

Nå var det på tide å lage en ny bloggside. Usikker på hva jeg skulle blogge om for å lage litt variasjon i bloggen, falt valget mitt på BØKER.
Rart? Kanskje ikke.
Av naturlige grunner både skriver og leser jeg mye.
De siste årene har jeg imidlertid hatt alt for lite tid til å lese. Men, så ble jeg anbefalt lydbøker. For meg er dette en kjempe idé, fordi da kan jeg gjøre flere ting samtidig. Jeg hører lydbok mens jeg gjør rent, maler, beiser huset, strikker, rydder, ordner i hagen, stryker tøy eller går på tredemølle. Innimellom er det allikevel deilig å bare sitte med en bok i fanget og ikke gjøre annet enn å lese. Her er mine anbefalinger:

Bøker jeg har lest det siste året



- Julie
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Julie er født på et småbruk på Nordvestlandet. I denne flerbindsromanen følger vi livet hennes fra hun som 18-åring flytter hjemmefra. Hun får jobb som butikkdame og tjenestepike hos kjøpmann Fuglevik. (Julie). Ti år senere sitter hun som gårdkone på Storvik. (Som dine dager er). Så kommer krigen, og livet leves videre under vanskeligere kår. (Lenker) I 1960-årene har levekårene i det moderne samfunnet forandret situasjonen for alle. Julie bruker kreftene på å følge opp alle de fem voksne barna sine. Først etter mange år er det hennes tur til å leve ut sine egne ønskemål (Fri). 

- Som dine dager er
Anne Karin Elstad

 Den Norske Bokdatabasens omtale:
Elstads forrige roman, “Julie” (1993), handlet om Julie som ungdom. Nå er hun gift og sitter som gårdkone med ektemannen Jørgen på Storvik, farsgården hans. Både Julie og ekteskapet må tåle mange belastninger, ikke minst på grunn av kraftige rivninger med de steile og egenmektige svigerforeldrene, som vegrer seg for å føre gården over på Jørgen. Handlingen er lagt til slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet, en tid preget av politiske brytninger, arbeidsløshet og sosial uro. Fortsetter i Lenker.

- Lenker
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
I denne tredje boka om Julie er handlingen lagt til krigens dager, noe som gjør at det hverdagslige settes i et annet lys og menneskene stilles overfor uvante krav. Splid og mistenkeliggjøring, håp og forsoning løper igjennom alt som skjer. For Julie og hennes familie er det ingen mangel på begivenheter som hører den vanlige tilværelsen til. Også i en absurd virkelighet er menneskene først og fremst til for hverandre, og de avgjørende hendelsene skyver alt annet til side. De andre bøkene er: Julie og Som dine dager er.

- Fri
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Julie har forlatt gården og Storvik og bosatt seg i Kristiansund, hvor hun arbeider i ei manufakturforretning. Hun opplever spenninga ved å leve i ei tid med store og utfordrende endringer i samfunnet, og hun bruker mye krefter på å følge opp de fem voksne barna. Dette er den fjerde romanen om Julie Storvik, og handlinga utspiller seg på 1960-tallet og avsluttes med EEC-avstemninga i 1972.

____________________

- Berlinerpoplene
Anne B. Ragde

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Da Anna Neshov får hjerneslag og blir liggende for døden samles familien for første gang på mange år. Følelser man trodde var begravd og borte for lengst blusser opp igjen og nye følelser dukker opp når mørke hemmeligheter blir avslørt. Dette er den første boka om familien Neshov.
 

- Eremittkrepsene
Anne B. Ragde

Torunn Neshov er syvogtredve og må for første gang forholde seg til familien på farssiden, da farmoren hennes dør. Faren Tor driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Plutselig er Torunn blitt odelsjente, mens hun har bygd opp sitt eget liv i Oslo. Margido, den mellomste av Neshov-brødrene, driver et lite begravelsesbyrå i Trondheim, og slites mellom gudstro og tvil, og en pågående enke. Yngstemann Erlend, en renommert vindusdekoratør, bosatt i København med sin mannlige samboer, står også foran viktige veivalg. Boka er en oppfølger til Berlinerpoplene. 

- Ligge i grønne enger
Anne B. Ragde

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Torunn Neshov står sentralt i denne tredje boka om familien på Byneset i Trondheim. Faren Tor har nylig tatt livet av seg i grisefjøset, og nå er det hun som sitter igjen med ansvaret for gårdsdriften og griseholdet. Margido er travelt opptatt med begravelsesbyrået sitt i byen, mens Erlend og Krumme gleder seg over barna de venter med Jytte og Lizzi. Margido ønsker å etablere et kistelager på gården, mens Erlend og Krumme vil bygge fritidsbolig i den gamle siloen. Alles planer er avhengige av hva Torunn velger å gjøre med odelen.

____________________

Denne boken er det noen år siden jeg leste, men jeg tar den med allikevel. Det er en spesiell bok, som får en til å tenke og reflektere litt i ettertid. Den er blant de beste bøker jeg har lest.
Jeg finner bare danske omtaler av boken, men dere greier nok å lese det også. Den norske utgaven er bare på to tynne bøker, så jeg aner ikke hvorfor originalen på dansk er over hele fem bøker.
Boken er ikke til salgs i bokhandel, men finnes flere steder på nettet, og jeg så den nettopp i en bruktbutikk til 20.- boken.
 

Martin Andersen Nexøs (1869-1954) roman DITTE MENNESKEBARN skildrer en proletarpiges liv fra undfangelse til død. I første bog med titlen EN BARNDOM (1917) følger vi Dittes første år, hvor hun som uægte” barn vokser op hos sin bedstemor, senere hos moderen, stedfaderen og de mindre halvsøskende i ”Skadereden”.
I anden bog, LILLEMOR (1919), flytter familien til et fiskerleje, hvor der hersker feudale tilstande under ”Kromandens” diktatur.
I tredje bog, SYNDEFALDET (1919), kommer Ditte efter konfirmationen ud at tjene på en gård her gør husets unge søn hende gravid, og hun jages af pladsen.
I fjerde bog, SKÆRSILDEN (1920) bliver Ditte først amme på en ”englefabrik”, hvor ”uægte” børn vanrøgtes, senere tjenestepige hos skiftende herskaber i København.
I femte og sidste bind, MOD STJÆRNERNE (1921), tilbringer hun sin sidste tid i en lejekaserne, hvor hun moderligt påtager sig ansvaret for mange forhutlede eksistenser, børn som voksne.

Gennem skildringen af Dittes korte og lidelsesfulde liv retter Andersen Nexø en glødende anklage mod et samfund, der ikke formår at værne om sine menneskelige ressourcer. I romanens slutning smelter socialt revolutionære og folkeligt religiøse visioner sammen, så hovedpersonens tidlige død fremstår som et offer for alle fattige. Den værgeløse, selvopofrende Ditte er sin tids Jomfru Maria, ”Smertens Moder”.

Med DITTE MENNESKEBARN, der er oversat til 23 sprog, satte Andersen Nexø et monument over arbejderkvinden, som han tidligere havde sat det over den mandlige arbejder med PELLE EROBREREN. Den folkelige passionshistorie om Ditte er imidlertid ingen optimistisk udviklingsroman, som PELLE EROBREREN var det. Udbruddet af 1. Verdenskrig, Oktoberrevolutionen i Rusland og nederlaget for de tyske rådsrepublikker ligger imellem, tonen er mørkere, og der anvises ingen konkrete udveje af miseren.

Udgiveren, dr.phil. Henrik Yde (f. 1950), har skrevet disputats om Det grundtvigske i Martin Andersen Nexøs liv (1991) og udgivet en række andre skrifter om og af Nexø, bl.a. SOLDAGE (1903/1996), ERINDRINGER (1932-1939/1999) og PELLE EROBREREN (1906-1910/2002) i serien Danske Klassikere.

____________________

Bøker jeg har planer om å lese:

- Folket på Innhaug
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Frost og misvekst truer avlingene i Trøndelags bygder, og folk har måttet blande bark i melet for å overleve. Mange har bukket under, og attpåtil har fogdens folk vært og tatt korn til hæren. Men nå er såkornet i jorda. Våren 1809 møter vi folket på Innhaug, en av bygdas fineste gårder. Det er bonden selv, Ole, som kommer ut for et stygt uhell, det er sønnene Bård og Hans, hustruen Gjertrud og faster Magret. Men fremfor alt er det ungjenta Oline, vakker, klok og følsom, og det er hennes kjærlighetshistorie som først og fremst fortelles. Boka er første bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene i syklusen er: Magret, Nytt rotfeste og Veiene møtes.

- Magret
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Romanen handler først og fremst om Oline og hennes datter Magret. Vi er nå kommet fram til året 1818. Oline forstår at hun ikke lenger kan beskytte datteren mot bygdefolkets hån og hat. Vi følger lausungen Magret gjennom skoletid og ungdomsår. Hun hardner til etter hvert, blir full av trass og hevnlyst – og av lengsel etter kjærlighet og vennskap. Det er en bok om livet, døden og kjærligheten og om hvordan miljø og miljøpress kan virke inn på forskjellige mennesker. Boka er andre bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene er: Folket på Innhaug, Nytt rotfeste og Veiene møtes.

- Nytt rotfeste
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Magret, Olines “lausunge” er blitt voksen, og vi følger henne videre i forholdet til sønnen Mons, til mannen Erik og til arbeidet. Året er blitt 1834. Som så mange andre flytter Magret og Erik fra bygda for å prøve å livberge seg andre steder. De har kjøpt seg en gård på Møre-kysten, og det er deres felles slit og innsats her, deres kår som innflyttere og ikke minst deres ekteskapelige samliv denne romanen handler om. Her er følelser, dramatikk, sorg og glede. Boka er tredje bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene er: Folket på Innhaug, Magret og Veiene møtes.

- Veiene møte
Anne Karin Elstad

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Ti år er gått siden Magret sendte sønnen Mons til fostring på Innhaug. Nå kommer han hjem igjen, og en ny tid skal begynne for Magret. Men årene har skapt en kløft mellom mor og sønn, og det blir ikke lett for Magret å vinne ham tilbake. Skuffet og fortvilet føler hun at det bare er barndomsvennen Johan hun kan åpne seg for. Romanen forteller om Magrets vei til erkjennelse. Hun må gjennom både angst, savn, lengsel og forsakelse før hun kan nå helt fram til de som står henne nær. Handlingen føres fram til 1870-årene. Boka er fjerde og siste bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene er: Folket på Innhaug, Magret og Nytt rotfeste.

____________________ 

- Mors og fars historie
Edvard Hoem

Forlagets omtale:
MORS OG FARS HISTORIE. – Mamma, elsker du han pappa? spurde eg mor ein gong i min fjerne barndom. Vi var i kjøkkenet heime på garden i ei lita bygd på vestkysten av Norge, det var vinterkveld. Veggene på kjøkkenet var blå, taklampa lyste, det var mørkt utanfor vindauget. Mor skramla med koppar og kar, ho rydda bort etter kveldsmåltidet. I alle år var det på same måten: Ved nitida om kvelden var fjøsstellet unnagjort, kyrne var mjølka og hesten hadde fått stell. Mor var komen inn for å avslutte dagen. Kanskje var eg seks år gammal. I så fall var årstalet 1955. EDVARD HOEM: Edvard Hoem debuterte i 1969 og har sidan vore svært produktiv som romanforfattar, dramatikar, salmediktar og Shakespeare-gjendiktar. For både Kjærleikens ferjereiser (1974), Prøvetid (1984) og Ave Eva (1987) vart han innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. For Mors og fars historie er han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen.

____________________  

- Jenta som lekte med ilden (2 bok)
Stieg Larsson

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Etter et lengre opphold i utlandet vender Lisbeth Salander hjem til Sverige. Hun har skaffet seg en stor sum penger og er for første gang i sitt liv økonomisk uavhengig. På samme tid har Mikael Blomkvist i tidsskriftet Millennium fått tilgang på brennhett nyhetsstoff. Journalisten Dag Svensson og hans samboer Mia Bergman sitter på opplysninger om en omfattende sexhandel mellom Øst-Europa og Sverige. Flere av dem som er innblandet i saken, har fremtredende posisjoner i samfunnet. For Salander begynner dystre hendelser i hennes fortid å gjøre seg gjeldende. Da Dag og Mia myrdes, rettes mistanken mot henne. Dermed bestemmer hun seg for å gjøre opp med fortiden og sørge for at de som fortjener det, får sin straff. Dette er den andre romanen om Blomqvist og Salander.

Forlagets omtale:
Jenta som lekte med ilden er Stieg Larssons andre roman i «Millenium-trilogien». Dette er på mange måter Lisbeth Salanders bok, der dystre forhold i hennes fortid rulles opp. Mikael Blomkvist og journalistene i tidsskriftet Millennium kommer over avslørende opplysninger om en omfattende sex-handel mellom Øst-Europa og Sverige. Og de kan gjøre livet hett for mennesker med framtredende posisjoner i samfunnet. Salander og Blomquists veier krysses nok en gang – i et fyrverkeri av en krimroman! Stieg Larsson (1954-2004) var journalist og sjefredaktør i tidsskriftet Expo og en av Sveriges fremste eksperter på antidemokratiske, høyreekstreme og nazistiske bevegelser. Jenta som lekte med ilden er andre bind av tre i «Millenium-trilogien» – etter det oppdiktede magasinet Millennium som romanhelten Mikael Blomquist skriver for. Larsson fikk dessverre ikke oppleve den enorme suksessen bøkene har hatt. Han døde brått og uventet i 2004, like før den første boken, Menn som hater kvinner, ble lansert. Jenta som lekte med ilden ble tildelt Glassnøkkelen for Skandinavias beste kriminalroman i 2007.Terningkast 6. VG«Over alle forventninger. En nesten altfor spennende krim om superjenta Lisbeth Salander.»Kurt Hanssen, Dagbladet«Stieg Larssons første krim, Menn som hater kvinner, var glimrende. Oppfølgeren er ikke dårligere.»Ingrid Brekke, Aftenposten

- Luftslottet som sprengtes (3 bok)
Stieg Larsson

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Ved et akuttmottak på et sykehus i Göteborg trenger Lisbeth Salander og Alexandr Zalatsjenko øyeblikkelig hjelp. Dobbeltdrapmistenkte Salander har kritiske skuddskader i hodet, og må straks opereres. Den tidligere yrkesmorderen og Salanders far, Zalatsjenko er alvorlig skadet etter flere øksehugg påført av datteren. Samtidig begynner Mikael Blomkvist å nøste opp i Salanders fortid. Han ønsker å renvaske henne en gang for alle, og skriver på en reportasje som vil ryste hele Sverige. Dette er den tredje romanen om Blomqvist og Salander.

____________________ 

- Jenny
Sigrid Undset

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Det er kveld i Roma i begynnelsen av vårt århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

____________________ 

- Løvekvinnen
Erik Fosnes Hansen

Forlagets omtale:
Dette er en storslagen og gripende fortelling om det å være annerledes og alene. I den samme natt som moren dør, blir Eva Arctander født. Eva er en sjeldenhet, som skremmer og fascinerer. Ingen på stedet har sett eller hørt om noe lignede før. Hennes far, stasjonsmesteren, er flink til å holde ting skjult, ikke bare sine egne følelser, men også sitt eget barn. Men Eva, som lever bak en maske av fullstendig annerledeshet, blir etter hvert også en mester i å skjule ting, så vel overfor andre som for seg selv. Løvekvinnen er en stor og fabulerende roman om ensomhet, oppvekst og om tilblivelsen av en unik og sterk personlighet. Erik Fosnes Hansen er tildelt Bokhandlerprisen 2006 for romanen Løvekvinnen.

____________________

- L
Erlend Loe

Forlagets omtale:
L er en fantastisk morsom roman om et prosjekt som er dømt til å mislykkes, om en generasjon som er et helt annet sted enn de foregående generasjonene som skapte myter og menn. Det er også en roman om dagens unge menn, om lek og rivalisering og om vennskapet dem imellom. “L”er lest inn av Erlend Loe i løpet av en kveld og en natt, for publikum på Cafè Sting i Stavanger.

____________________

- Lakse-enka
Ingrid Bjørnov

Forlagets omtale:
De færreste er klar over at Ingrid Bjørnov tilbringer store deler av året mutters alene, desperat ventende på en laksefiskende ektemann. Som terapi har hun valgt å skrive ned sine opplevelser. Denne boka er resultatet. Med varm innsikt og kjølig distanse beskriver hun terrorbalansen i hjemmet og de merkverdige scenene som utspiller seg i påvente av napp.

____________________

- Lykkelige dager
Sigrid Undset

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Her vender Undset blikket mot tiden på Bjerkebæk i 1920-årene, da hennes barn fremdeles var små, og hun vekker til live varme, lyse minner som hun deler med leseren. Den kjærlighet til hjemmet som spiller så stor rolle i hennes diktning, kommer klart til uttrykk i denne boken.

____________________

- Tusen strålende soler
Khaled Hosseini

Omtale
Mariam er bare femten år gammel da hun blir sendt til Kabul for å gifte seg med en mann som er tretti år eldre enn henne. Nesten tjue år senere rammer tragedien femten år gamle Laila, som også blir en del av Mariams ulykkelige familie. Med tiden utvikler de et vennskap som blir like sterkt som mellom mor og datter. Taliban tar over styret i Afghanistan, og kvinnene blir utsatt for større prøvelser enn de noen gang har kunnet forestille seg, men det viser seg at kjærligheten gir uventet styrke.

____________________

- Den usynlige muren
Harry Bernstein

I denne selvbiografiske romanen skriver forfatteren om sin oppvekst under første verdenskrig i industribyen Lancashire, England. Dette er en beretning om kampen for tilværelsen, om håp, om kjærlighet, om en fraværende far og om en mor som kjemper for at barna hennes skal overleve.

- Drømmen
Harry Bernstein

Drømmen er oppfølgeren til den selvbiografiske Den usynlige muren som kom i 2007, skrevet av den 96 år gamle jødiske Harry Bernstein, som sammen med hele familien emigrerte fra England til USA like etter første verdenskrig. Drømmen er selvfølgelig den amerikanske – den om å leve i frihet og med rettigheter til å kunne velge seg et bedre liv…

____________________

- Hjem
Anne Karin Elstad

Forlagets omtale:
Anne Karin Elstad kan i år feire 30-årsjubileum som en av våre mest populære og bestselgende forfattere. Hjem er en erindringsbok om Elstads egen oppvekst. Vi møter Anne Karin som 4-åring sommeren 1942 på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og vi følger henne fram til hun er omkring 16. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer – forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best liker Anne Karin stundene med moren Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt. Det er fra dette miljøet Elstad har hentet mye av stoffet til sine romaner, og hennes mange lesere kan igjen glede seg over hennes umiskjennelige fortellerstil og rike person- og miljøskildringer.

____________________ 

Favorittforfattere

Jeg har lest mye i årenes løp.
Før jeg selv begynte å skrive bøker, som tar utrolig mye tid, hadde jeg alltid en bok jeg holdt på å lese. Bokhyllene her inneholder noe rundt 300 romaner vil jeg tro, og av dem har jeg jo etter hvert fått noen favorittforfattere.

Anthony Evelyn
- Avsløringen
- Den blodrøde tråd
- Den skjulte sannhet
- Helgenligaen
- Mørke skygger
- Stemmer gjennom luften
- Tiden er min fiende
- Til min datter
 

Anthony Evelyn
- Avsløringen
- Den blodrøde tråd
- Den skjulte sannhet
- Helgenligaen
- Mørke skygger
- Stemmer gjennom luften
- Tiden er min fiende
- Til min datter
 

Anthony Evelyn
- Avsløringen
- Den blodrøde tråd
- Den skjulte sannhet
- Helgenligaen
- Mørke skygger
- Stemmer gjennom luften
- Tiden er min fiende
- Til min datter
 

Baldacci David
- All makt 1-2
- Absolutt kontroll
- Vinneren
- Sannhetens time
- Avsløring på høyt plan
- Mor, vi trenger deg

Elstad Anne Karin
Se flere av bøkene hennes i tekstomtalen over.

Fielding Joy
- Dragkampen
- Hevnen er min
- Ingen flere tårer
- På dypt vann
- Mørke hemmeligheter
- Sannhetens mareritt
- Elsket til døde
- Den andre kvinnen

Grisham John
- Partneren
- Dødskammeret 1-2
- Juryen
- Regnmakeren
- Gatens advokat
- Testamentet
- Stevningen
- Det malte huset
- Tid for hevn 1-2

Hailey Artur
- Siste sending
- Sterk medisin

Higgins Clark Mary
- Den siste dansen
- Øyenvitnet
- Anastasia syndromet
- Kjærlighetsmordet
- Mens min elskede sover
- Sluttspill
- Stille som graven
- En siste hilsen
- Navnløs fiende
- Du tilhører meg
- Lazy / Alice
- Vi møtes igjen
- Stille natt
- Noen ser deg

Korda Mikael
- Kjærlighetsgaven
- Queenie 1-2
- Makt og begjær

Krantz Judit
- Mitt Manhatten
- Gylne horisonter 1-2

Plain Belva
- Falske løfter
- Fortiden fanger
- Karusellen
- Perlen
- Forbyttet
- Fortielser
- Taushetens arv

Rivers Siddons Anne
- Mollys øy
- Den hete sommeren
- Der vinden visker
- Downtown
- Sommerkolonien

Sheldon Sidney
- Arven
- Farlig arv
- Farlig forbindelse
- Frihetens ansikt
- Hellig vrede
- Ingenting varer evig
- Kjærlighetens masker
- Kommer morgendagen
- Operasjon dommedag
- Planen
- Spillets herre
- Si meg hva du drømmer

_____________________

Antagelig har jeg flere favorittforfattere, men dette er forfattere jeg liker godt, kan anbefale og som jeg har lest flere bøker av.

Alle disse forfatterne har skrevet mange flere bøker enn dem jeg nevner ovenfor. Jeg tar bare med bøkene jeg har lest og har i bokhylla.

Håper jeg med dette har gitt dere noen tips til gode bøker å lese.

Til slutt må jeg også tillate meg å anbefale mine egne bøker, selv om de ikke er romaner.
Bøkene finnes i bokhandel, på internett (bokhandlere) og selvfølgelig i de aller fleste biblioteker.

- Visste du dette? Fakta og pussigheter. Fra Kilroy til kongerekka
- 1001 kjerringråd og husråd i moderne tid
- Juleplanleggeren
 

 

       

Vurdert til: av 162 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (25)
Skrive en kommentar  |  permalink

Fra “Visste du dette?” Fakta og pussigheter. JAMES BOND

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, januar 13th 2009 Lagret under: Faktabok   Stikkord:007, dette, du, Faktabok, james     

                            

James Bond

Den første Bond-filmen, Dr. No, ble spilt inn i 1962 med Sean Connery som James Bond og Ursula Andress som Bond-piken Honey Ryder.

Ian Fleming (1908–1964) er forfatteren bak boka filmen er bygd på.
Fra hans første bok om Bond, Casino Royale som kom ut i 1953, skrev Fleming omtrent en Bond-bok i året frem til sin død.
To av bøkene kom imidlertid ut først etter hans død. I årene fra 1953 til 1966 er det gitt ut 14 bøker med Flemings signatur. I tillegg skrev han andre bøker, blant andre Chitty- Chitty-Bang-Bang i denne perioden (utgitt i 1964).

Filmbudsjettet for Dr. No var på en million dollar, mye penger på den tiden, så da de hadde overskredet budsjettet med ti prosent, ville studioet stoppe filmingen. De var redde for at filmen aldri ville tjene seg inn.
Arbeidet fortsatte allikevel. Totalt har Dr. No tjent inn kostnadene seksti ganger, og det er for de senere års video- og DVD-salg.

Sean Connery er for mange selveste James Bond, og han medvirket i de første fem filmene før han tok en pause og siden ble med i nummer sju.
Connery var imidlertid ikke førstevalget til å spille Bond. Både David Niven
og Cary Grant var blant skuespillerne som ble spurt om å besette rollen.

Filmene
1 Dr. No 1962 Sean Connery regi: Terence Young
2 From Russia with Love 1963 Sean Connery regi: Terence Young
3 Goldfinger 1964 Sean Connery regi: Guy Hamilton
4 Thunderball 1965 Sean Connery regi: Terence Young
5 You Only Live Twice 1967 Sean Connery regi: Lewis Gilbert
6 On Her Majesty’s Secret Service 1969 George Lazenby regi: Peter Hunt
7 Diamonds Are Forever 1971 Sean Connery regi: Guy Hamilton
8 Live and Let Die 1973 Roger Moore regi: Guy Hamilton
9 The Man with the Golden Gun 1975 Roger Moore regi: Guy Hamilton
10 The Spy Who Loved Me 1977 Roger Moore regi: Lewis Gilbert
11 Moonraker 1979 Roger Moore regi: Lewis Gilbert
12 For Your Eyes Only 1981 Roger Moore regi: John Glen
13 Octopussy 1983 Roger Moore regi: John Glen
14 A View to a Kill 1985 Roger Moore regi: John Glen
15 The Living Daylights 1987 Timothy Dalton regi: John Glen
16 Licence to Kill 1989 Timothy Dalton regi: John Glen
17 GoldenEye 1995 Pierce Brosnan regi: M. Campbell
18 Tomorrow Never Dies 1997 Pierce Brosnan regi: R. Spottiswoode
19 The World Is Not Enough 1999 Pierce Brosnan regi: Michael Apted
20 Die Another Day 2002 Pierce Brosnan regi: Lee Tamahori
21 Casino Royale 2006 Daniel Craig regi: Martin Campbel
22 Quantum of Solace 2008 Daniel Craig regi: Marc Forster

Musikken
1 James Bond Theme Monty Norman Orchestra
2 From Russia with Love Matt Monro
3 Goldfinger Shirley Bassey
4 Thunderball Tom Jones
5 You Only Live Twice Nancy Sinatra
6 We Have All the Time in the World .. Louis Armstrong
7 Diamonds Are Forever Shirley Bassey
8 Live and Let Die Paul McCartney
9 The Man with the Golden Gun Lulu
10 Nobody Does It Better Carly Simon
11 Moonraker Shirley Bassey
12 For Your Eyes Only Sheena Easton
13 All Time High Rita Coolidge
14 A View to a Kill Duran Duran
15 The Living Daylights a-ha
16 Licence to Kill Gladys Knight
17 GoldenEye Tina Turner
18 Tomorrow Never Dies Sheryl Crow
19 The World Is Not Enough Garbage
20 Die Another Day Madonna
21 You know my name Chris Cornell
22 Musikk av David Arnold

Bond-piker
1 Ursula Andress Honey Ryder
2 Daniela Bianchi Tatiana Romanova
3 Honor Blackman Pussy Galore
4 Claudine Auger Dominique Derval
5 Mia Hama Kizzy Suzuki
6 Diane Rigg Tracy DiVicenzo
7 Jill St. John Tiffany Case
8 Jane Seymour Solitaire
9 Britt Ekland Mary Goodnight
10 Barbara Bach Major Anya Amasova
11 Lois Chiles Dr. Holly Goodhead
12 Carole Bouqet Melina Havelock
13 Maud Adams Octopussy
14 Grace Jones May Day
15 Maryam d’Abo Kary Milovy
16 Carey Liwell Pam Bouvier
17 Izabella Scorupco Natalya Fyodorovna Semyonova
18 Teri Hatcher Paris Carver
19 Denise Richards Dr. Christmas Jones
20 Halle Berry Jinx
21 Eva Green Vesper Lynd
22 Olga Kurylenko Camille

Bond-filmene og Norge
Den eneste norske skuespilleren som har hatt en liten rolle i en Bondfilm, er Julie Ege som var med i On Her Majesty’s Secret Service i 1969.
I 1967, da filmen You Only Live Twice skulle filmes, dro filmskaperne til Tjøme i Vestfold for å fange det nordiske lyset og stemningen i det kalde nord da de skulle skildre den kalde krigen.
Bilen i denne filmsnutten, som ble brukt som amerikansk presidentbil, er den vi kjenner som Vazelina- bilen. De av oss som kjenner til Vazelina Bilopphoggers, vel å merke.
Bilen sto parkert sammen med to andre biler utenfor radiostasjonen på Mågerø, med Oslofjorden i bakgrunnen. Bilen er en Chrysler Limousin som er en ombygd 1960-modell Plymouth Fury med ettermonterte Chrysler Conronado-merker. Dette var et 10–12 sekunders sveip av flott norsk natur og en vakker bil.
Ifølge kildene er bilen stadig i Vazelinas eie.
I Die Another Day fra 2002 er det filmet bakgrunnsbilder på Svalbard som senere er lagt på selve filmen. Til den samme filmen skal det ha vært vurdert og planlagt filming i Jostedalen ved Jostedalsbreen. Dette ble imidlertid ikke noe av, og den planlagte sekvensen ble filmet på Island.

Suksess
Den mest suksessrike av alle Bond-filmene må vel sies å vare Casino Royale fra 2006, med Daniel Craig. Filmen har per mars 2007 spilt inn 587 607 184 dollar verden over.

På kino i Norge
448 630 så filmen GoldenEye i 1996,
619 038 nordmenn så filmen Tomorrow Never Dies i 1998.
475 543 nordmenn så filmen Die Another Day i 2003

Bond-bil
Bilen, en 1965-modell Aston Martin som Pierce Brosnan kjørte i filmen GoldenEye, ble solgt i London februar 2001 for 157 750 pund. Kjøperen var Max Reid, som kjøpte den til kona i valentingave. Vi får håpe hun satte pris på den.

 
Kilde: Visste du dette?
Fakta og pussigheter.
Fra Kilroy til kongerekka.

Vurdert til: av 175 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (10)
Skrive en kommentar  |  permalink

Godt Nytt År

av Marianne Berge-Hansen in onsdag, desember 31st 2008 Lagret under: Nyttår   Stikkord:Nyttår     

Nytt år

Enda et år er tilbakelagt.
Vi starter det nye året med nye planer og nye drømmer.

I året som gikk ble nok ikke alt som vi hadde tenkt.
Det gjør ikke alltid det.
Men, det betyr ikke at vi skal gi opp.
Vi har et nytt år, hvor vi kan legge nye planer,
eller realisere gamle drømmer.

Året som kommer er det ingen oppskrift på.
Motgang og sorger vil møte oss, nå som før.
Men, vi har allikevel et valg.
Skal motgang knuse oss eller styrke oss for ny motgang?

Forhåpentligvis vil det nye året
gi oss mye glede og nye erfaringer.
Ja kanskje til og med nye venner.
I et åpent og optimistisk sinn er det plass til mye.
Positivitet smitter.

I takknemmelighet minnes jeg året som er gått.
Gode venner, mange klemmer, varme tanker,
smil, glede, latter, opplevelser og reiser.
Sorgen etter dem som gikk bort er der også.
Men jeg kan smile over de gode minnene de har gitt meg.

Et år med store variasjoner som gjør meg erfaringer rikere,
og til den jeg er.
I takknemmelighet over et nytt år
lover jeg meg selv at i dette året skal jeg:
- smile mer
- le mer
- klemme mer
- elske mer
- nyte mer
- lese mer
- lære mer
- leve mer
og ta flere utfordringer…..

Takk for alt dere har gitt meg i året som gikk.

e Godt nyttår til alle sammen fra Marianne   f

 

Vurdert til: av 142 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (35)
Skrive en kommentar  |  permalink

Julekort er en gammel tradisjon fra ….. God jul på flere språk.

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, desember 18th 2008 Lagret under: Advent, Faktabok, Jul, Visste du dette? (Faktabok)   Stikkord:Bok, dette, du, Fakta, Faktabok, frimerke, Jul, julegave, julehilsen, julekort, julekorttradisjon, konvolutt, opprinnelse     

                    

 

 Julekort 

Tradisjonen med å sende hilsen på kort til familie og venner går helt tilbake til 1843 da en engelskmann ved navn John Calcott Horsley tegnet verdens første julekort.
Avsenderen skal
ha vært en mann ved navn Henry Cole.
Det første julekortet i Norge ble postlagt i 1870 og trykket hos Beyer i Bergen.
Forst på 1880-tallet kom en ordentlig kortproduksjon i gang. Mange kort ble importert fra Danmark
og Tyskland. Det var imidlertid først tidlig på 1900-tallet at det ble en vanlig skikk å sende hverandre julekort. Skikken ble innført av postverket, og først i 1883 ble det egentlig tillatt å sende private kort. Man hadde vist stor skepsis til at folk åpent kunne lese hva andre hadde skrevet.
Et av de første motivene på norske julekort var et stabbur med julenek, malt av Adolph Tidemann. Den første julekortnissen ble tegnet av Wilhelm Larsen i 1883. En stor nissetegner ved navn Nils Bergslien spesialiserte seg senere på humoristiske smånisser.
I de senere årene
har nok bonderomantiske motiver vært ganske dominerende på de norske julekortene.
Mange andre land har hatt det religiøse budskapet som det vanligste motivet på julekortene.
Etter hvert har vi også fått tradisjoner for oppbevaring av julekortene. Dette varierer litt fra hjem til hjem. Noen plasserer dem stående på peis eller hylle, mens andre henger dem i en snor på veggen. Det mest vanlige er nok å oppbevare dem i en kjøpt eller hjemmesydd og ofte brodert postpose. Nye tradisjoner viser at enkelte også oppbevarer julekortene i en
skål eller bolle. 


God jul – flere språk

Arabisk I’d Miilad Said Oua Sana Saida
Bulgarsk Tchestita Koleda, Tchestita Rojdestvo
Belgisk nord Vrolijk Kerstfeest
Belgisk syd Joyeux Noel
Dansk Glædelig Jul
Engelsk Merry Christmas
Esperanto Bonan Kristnaskon
Estisk Haid joule
Finsk Hyvaa joulua
Fransk Joyeux Noel
Galisk Nollaigh Chridheil
Gresk Kala Christouyenna
Hindi Shubh Bada Din
Islandsk Gledileg Jol
Indonesisk Selamat Hari Natal
Irsk Nollaig Shona Dhuit
Israelsk/Hebraisk Mo`adim Lesimkha
Italiensk Buone Feste Natalizie
Japansk Shinnen Omedeto, Kurisumasu Omedeto
Jugoslavisk Cestitamo Bozie
Koreansk Sung Tan Chuk Ha
Latvisk Prieci`gus Ziemsve`tkus
Litauisk Linksmu Kaledu
Nederlandsk Vrolijk Kerstfeest
Norsk God jul
Polsk Wesolych Swiat Bozego Narodzenia
Portugisisk Boas Festas
Rumensk Sarbatori vesele
Russisk Pozdrevlyayu s prazdnikom Rozhdestva is Novim Godom
Samisk Buorit Juovllat
Serbisk Hristos se rodi
Spansk Feliz Navidad
Svensk God Jul
Tsjekkisk Prejeme Vam Vesele Vanoce
Tyrkisk Noeliniz Ve Yeni Yiliniz Kutlu Olsun
Tysk Frohliche Weihnachten
Ungarsk Kellemes Karacsonyi unnepeket
Vietnamesisk Chung Mung Giang Sinh
Walisisk Nadolig Llawen

 

Konvolutt

Konvolutten så dagens lys først på 1600-tallet, og erstattet etter hvert det sammenbrettede brevet med silketråd og segl.
I starten var konvolutten bare et enkelt ark med hvitt papir som man skrev adressen på. I det 18.århundre ble konvolutten brukt flere steder i Europa, men ble ikke vanlig før den ble fremstilt maskinelt fra første halvdel av det 19.århundre.

Herr Brewer i Brighton hevdet i 1820 at han hadde skapt konvolutten, mens en annen papirfabrikant, Marquet, titulerte seg som oppfinner av brevkonvolutter i 1841. Han gikk også i den anledning til sak mot en av sine konkurrenter, men tapte saken.
Kantonen Geneves arkiver eier imidlertid flere konvolutter fra 1615. Det er de eldste konvolutter man kjenner til. 

Første frimerker

Det første klebende frimerke ble lagt ut for salg 1. mai 1840 i Storbritannia. To år etter, i februar 1842, ble de første frimerkene utgitt i USA.
Disse var beregnet på lokale sendinger i New York City. Først i juli 1847 fulgte resten av USA etter. I 1843 kom det frimerker i Zurich og Geneve i Sveits samt i Brasil.
 
Kilde:
Visste du dette?
Fra Kilroy til kongerekka

 


 

 

Vurdert til: av 169 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (25)
Skrive en kommentar  |  permalink

God jul (treets budskap) (Marianne)

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, desember 16th 2008 Lagret under: Dikt, Hilsen, Jul   Stikkord:budskap, Dikt, Hilsen, Jul, julehilsen     

                            

Treets budskap

 

Når treet står pyntet
med stjernen på topp,
de små barneøyne
i spenning ser opp.

Og stjernen i toppen
skal minne oss om,
en stall og en krybbe
som ikke sto tom.

Små kuler så skjøre
lik jordkloden vår,
i ramme av glitter
som rundt treet går.

Med kurver som hjerter
i omsorg så stor,
et kjærlig symbol på
det som i oss bor.

Små svevende engler
forkynte en gang,
et budskap så vakkert
med nydelig sang.

Av lenker i vennskap
en høytid så fin,
ønsker vi deg
og familien din.

 

God jul.

                          

 

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (10)
Skrive en kommentar  |  permalink

Det skjer skjer så mye hyggelig i adventstiden

av Marianne Berge-Hansen in fredag, desember 12th 2008 Lagret under: Advent, Dikt, Hilsen   Stikkord:Advent, bygdekvinne, Bygdekvinnelag, bygdekvinnelaget, Dikt, Hilsen     

                         

Det går fort mot jul, men vi er stadig i advent.

Koselige ting skjer gjerne i adventstiden. Jeg vet ikke hvorfor, men vi er generelt hyggeligere mot hverandre.

For en tid tilbake fikk jeg telefon fra Norges Bygdekvinnelag. Jeg fikk spørsmål om et av diktene som jeg har skrevet kunne stå på baksiden av medlemsbladet deres før jul. Selvsagt kunne diktet mitt stå der. Kjempehyggelig å få en slik forespørsel.

Her om dagen ringte telefonen igjen. Da ringte en hyggelig dame fra Bygdekvinnelaget som holder til i nedre del av kommunen her. De syntes det var flott med en kvinnelig forfatter i bygda, og lurte på om jeg kunne holde et foredrag for å fortelle om forfatterskapet og bøkene mine, på et møte over nyttår. Hun hadde kikket i bøkene på et fysikalsk institutt (hvor de ligger til avslappende lesning) og syntes dette var interessant.
Foredrag er ikke noe jeg ofte gjør, men det skjer. Jeg syntes det er utrolig hyggelig å bli spurt.

Mitt neste oppdrag blir nok å finne litt mer ut om Bygdekvinnelaget. Jeg har vært Sanitetskvinne i mange år, men det er mange gode organisasjoner som trenger både hjelp og støtte.

Her er diktet som ble trykket på baksiden av:
Bygdekvinner nr 5.08

EN STJERNE

En advent så vakker
med lys og med sne,
en stjerne på him’len,
løft blikket og se.

Vår stjerne den hilser
høytidlig og flott.
Med håp om at alle
kan ha det litt godt.

Den sender et budskap
med kjærlighet stor.
La omtanken spre seg
omkring på vår jord.

God jul her til alle
vi sender av sted,
med ønsker og tanker
du stjernen vil se.

***

Ønsker dere med dette en fortsatt fin adventstid.

Her er også en link til Norges Bygdekvinnelag:
http://www.bygdekvinnelaget.no/content/norges-bygdekvinnelag-en-m%C3%B8teplass-kvinner-i-bygd-og

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (10)
Skrive en kommentar  |  permalink

Årets julebakst. Hva skal den bestå av? Er du av den tradisjonelle typen eller er det morsomt å prøve noe nytt?

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, november 18th 2008 Lagret under: Jul, Juleplanleggeren - julebok, Oppskrifter   Stikkord:Gave, Jul, julebakst, juleplanlegger, Oppskrifter     

                                

Kilde: Juleplanleggeren


             

 

Årets julebakst. Hva skal den bestå av?

Er du av den tradisjonelle typen eller er det morsomt å prøve noe nytt?

Lager du 5, 7 eller kanskje 10 slag?

Her er noen oppskrifter på litt utradisjonelle småkaker.
Men først litt historie:

Baking
I gamle dager da gardsfolket selv sto for bakingen, var det husbondens jobb å bake brødene mens kvinnene tok seg av julebaksten.
All julebakst måtte være ferdig og stå fremme på bordet når julekvelden kom. Selve bakingen ble som regel gjort bare få dager før høytiden, for at den skulle holde seg så fersk som mulig gjennom hele julefeiringen. Det var en skam hvis julekakene tok slutt for tidlig.
Kakebaksten til jul er ikke en veldig gammel tradisjon. Det ble som regel bakt både brød, lefser og flatbrød til jul, noe som egentlig var litt hverdagslig, men til jul brukte man mye finere mel enn ellers i året. Småkaketradisjonen kom litt senere, og de eldste sortene vi stadig baker er: sirupssnipper, fattigmann og sandkaker.

Småkaker

Bordstabelbakkels
¼ kg smør eller margarin
¼ kg sukker
2 egg
2 ss kremfløte
ca. ½ kg hvetemel

Pisk egg og sukker lyst og luftig. Tilsett fløte og elt inn mel og mykt smør vekselvis. Kjevle deigen tynt ut og skjær lengder som er ca. 12 cm lange og 3 cm brede. Bruk gjerne baketrinse.
Sett kakene på smurt eller papirkledd bakeplate.
Stek dem på 180 grader midt i ovnen i ca. 6 minutter. Kakene skal være lysegule.
Lag en mandelmasse av 250 g melis, 250 g malte mandler og 3 eggehviter.
Legg massen på kakene i striper og tørk kakene med åpen ovnsdør ved ca.70 grader. Kakene er ferdige når massen har stivnet men fremdeles er hvit.
En variant av denne oppskriften er å legge den ferdige mandelmassen på helt fra man begynner å steke kakene. Kakene trenger da gjerne litt lenger steketid, ca. 7–8 minutter avhengig av ovnens styrke.

Brune pinner
ca. 250 g hvetemel
200 g sukker
200 g smør eller margarin
1 ss kakao
1 ½ ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
1 stort egg

Bland alle de tørre ingrediensene før du smuldrer i smøret. Arbeid inn egget, og kna til deigen er smidig. Trill den ut til tynne stenger og trykk stengene litt flate til de er rundt 4 cm brede.
Legg dem på smurt bakeplate og stek på 200 grader midt i ovnen til de har fått en fin farge. Men pass på. Skjær dem opp i fingertykke stykker på skrå mens de er varme.

Gylne brostener
ca. 250 g hvetemel
½ ts bakepulver
125 g sukker
180 g smør eller margarin
1 eggeplomme

Glasur:
250 g melis
2 eggehviter

Pynt:
hakkede mandler

Sikt sammen mel og bakepulver. Tilsett sukker og smuldre smøret inn i deigen. Bland deigen godt sammen med eggeplommen og la den hvile i kjøleskapet en times tid.
Kjevle deigen ut til ca. 3 mm tykkelse. Skjær ut snipper med en god bakkelsspore (som til sirupssnipper). Smør kakene med glasur og dryss over litt mandler.
Sett kakene på smurt eller papirkledd bakeplate. Stek ved 190 grader i 10 minutter midt i ovnen.
De skal være gylne, og glasuren glatt og litt hevet.

Kardemommeskiver
ca. 250 g hvetemel
175 g smør eller margarin
60 g sukker
1 ts kardemomme
1–2 eggeplommer (avhengig av størrelse)Pynt
1 eggehvite
2 ss hakkede nøttekjerner

Smuldre smøret i hvetemel og tilsett sukker og kardemomme. Bland i eggeplomme og elt deigen raskt sammen. La den hvile en stund i kjøleskapet. Kjevle deigen tynt ut og stikk ut små runde kaker med et lite glass. Legg på plate og pensle med eggehvite. Dryss over nøttehakk. Stek ved 200 grader i ca. 8 minutter. Avkjøles på steikeplaten og løsnes forsiktig med en steikespade.

Kneppkaker
4 egg
2 ¼ dl sukker
5 ss sirup
6 ss helmelk
1 ½ ts natron
ca. 300 g hvetemel

Pisk egg og sukker til en lett og luftig eggedosis. Tilsett sirupen litt etter litt. Bland godt. Løs natron opp i litt melk og tilsett dette og resten av melken. Bland i melet til slutt.
Sett deigen med skjeer på steikeplaten. Ikke for tett da de flyter ut. Stek på 200 grader, midt i ovnen i ca 10–15 minutter.

Marengs uten egg
(25 stk.)
2 ½ dl sukker
1 dl vann
4 plater gelatin

Legg gelatinplatene i vann ca 5 minutter. Bland sukker og vann i en kjele og la det koke til en tykk sukkerlake, ca 5 minutter. Ta opp gelatinplatene og kryst dem. Smelt gelatinen i den varme sukkerlaken. Visp det i miksmasteren til massen er blitt seig.
Kle en stekeplate med bakepapir og sett massen som små topper ved hjelp av to skjeer. Stek marengsen ved 125 grader i 35–45 minutter. Slå av ovnen og la marengsene stå med ovnsdøren på gløtt til de kjennes tørre.

Marengs
Eggehvite som skal piskes til marengs, må i første omgang has i en helt ren bolle fri for fett. Tilsett en klype salt eller sukker, og du får raskt en stiv og fin marengs.
Det er ikke alltid like lett å løsne den ferdigstekte marengsen uten at den går litt i stykker. Bruk bakepapir på stekeplaten, men selv da kan det sitte litt fast. Prøv neste gang å la den stå et øyeblikk på en gjennomfuktet avis eller håndkle. Marengsen bør nå komme lett løs fra platen uten å gå i stykker eller miste fasong.

Nøtte- og sjokoladesnitter
(ca. 60 stk)
100 g mykt smør
1 ½ dl sukker
1 egg
1 dl hvetemel
½ ts bakepulver
3 ss kakao
2 ts vaniljesukker
1 dl hakkede nøtter
1 dl finhakkede hasselnøtter til pynt

Rør ingrediensene til deigen lett sammen. Legg deigen i tre lengder på en bakepapirkledd stekeplate. Deigen flyter ut under steking, så legg lengdene langt fra hverandre.
Legg finhakkede nøtter oppå.
Stek lengdene ved 200 grader midt i ovnen i ca. 10 minutter.
Skjær dem opp i skrå snitt mens de ennå er varme. Flytt kakene forsiktig over på en rist og avkjøl. Oppbevares i tett boks.

Pekankaker
125 g smør
6 ss nøtteolje
150 g sukker
¼ ts fint salt
1 egg
250 g hvetemel
1 ts bakepulver
100 g grovhakkede pekannøtter

Rør smøret mykt og rør inn olje, sukker, salt og hele egget. Bland i resten av ingrediensene. Form deigen til en rull og legg den i fryseren til den blir fast. Skjær rullen i tynne skiver, og stek dem ved 190 grader i 8 minutter.
Et annet alternativ er å sette deigen på bakepapirkledd plate med teskjeer (da skal den ikke i fryseren). Form topper som trykkes flate. Pynt med en halv pekannøtt. Stekes ved 190 grader i ca. 12 minutter.

Pepperkakehus
Vrient å fikse når en del går i stykker. Lag litt ekstra deig, og legg til side. Da kan du fort lage en ny del hvis noe går i stykker under steking eller bygging. Trenger du ikke ekstradeigen til pepperkakehuset, har du nok til småkaker til små slikkemunner.
Monter pepperkakehuset med smeltede fløtekarameller. Den seige karamellmassen er lettere å håndtere enn smeltet sukker, som det også er lett å brenne seg på.
Karamell holder seg smidig, og det er derfor lett å justere på eventuelt skjeve vegger i etterkant.

Pleskener

3 egg
125 g sukker
50 g margarin
200 g hvetemel
1 ts bakepulver

Pynt
perlesukker og hakkede mandler

Pisk eggedosis av egg og sukker. Rør margarinen hvit og bland den i eggedosisen vekselvis med melet tilsatt bakepulveret. Form kakene med teskje på ett bakebrett. Husk at de flyter ganske mye utover. Stek på 200 grader i ca. 10 minutter. Avkjøl på rist.

Sjokolademakroner
(ca. 60 stk.)
250 g mandler
100 g kokesjokolade
4 eggehviter
200 g sukker

Mal mandlene i mandelkvern uten å skålde dem. Riv sjokoladen og stivpisk eggehvitene. Vend forsiktig inn mandler, kokesjokolade og sukker i de stivpiskede eggehvitene.
Det er viktig ikke å bruke smurt bakeplate for da faller kakene sammen. Kle bakeplaten med bakepapir. Form topper av deig med barneskje på bakeplaten og stek dem ved 150 grader i ca. 15 minutter.
Makronene skal tørke og ikke steke. De skal være seige i midten. Avkjøl på rist. Oppbevares i tett boks eller fryser. De vil tine på 10 minutter mens kaffen koker.

 

 

 

 

 

 


 

Se mer om Juleplanleggeren her:

Se også:

Nå går det sannelig fort mot jul… Gaver skal kjøpes og lages. Ideene er mangfoldige, eller er de det? 

http://www.vgb.no/22230/perma/385617

 

 

 

Vurdert til: av 163 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (26)
Skrive en kommentar  |  permalink

Nå går det sannelig fort mot jul… Gaver skal kjøpes og lages. Ideene er mangfoldige, eller er de det?

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, november 18th 2008 Lagret under: Bok, Gaveide' - gavekurv, Jul, Juleplanleggeren - julebok   Stikkord:Bok, gaver, Jul, julebok, julegave, juleidè, juleplanlegger, juleverksted, selvlaget     

                                

Kilde: Juleplanleggeren

Hva skal man finne på til den som har alt?
Kanskje en pen eske til å ”ha alt i”? Det er koselig å gi bort en gave som noen blir glade for, en gave med omtanke bak.
Å lage gaven selv er hyggelig både for mottaker og giver. Her finner du også ting som barna kan være med på.

Men først litt historie:
Julegavene i gammel tradisjon besto for det meste av mat, drikke og nyttegjenstander. Gårdsarbeidere og tjenere fikk gjerne nybrygget øl, støpte lys, kjøtt, brød, kaker og ost, som en del av lønnen sin på julekvelden. Barna fikk gjerne en skål med kaker som de kunne spise når de ville.
Utskifting av klær rundt juletider var også en skikk, slik at alle i huset skulle ha minst ett nytt vinterplagg til jul. Mye av det som ble produsert i førjulstiden, delte man med hverandre under høytidsdagene. Det var en utbredt skikk å gi til de trengende ved juletider. Til gjengjeld fikk man lykke og velsignelse.
Fra slutten av det 19. århundre vokste byene fram og førte til en stor omlegging av disse gaveskikkene. Pengehusholdningen sto sterkere og kjøpepresanger ble mer vanlige.
I den romerske keisertid ga man hverandre nyttårsgaver. Kirken fikk etter hvert overført disse gaveskikkene til Jesu fødselsdag den 25. desember, og på den måten ble det skapt en kristen julegavetradisjon. Nyttårsgavene forsvant som tradisjon her i landet tidlig på 1800-tallet.

* Badeolje.
Bruk en flott glassflaske. Bruktbutikker og loppemarkeder har som regel et lite utvalg.
Hell 100 ml mandelolje og 200 ml hvetekimolje på en rengjort flaske. Tilsett 15 dråper eterisk sandeltreolje og vend flasken forsiktig om, slik at den eteriske oljen blandes med de to andre oljene. Det er nok med 1 ss olje til et karbad. Oppbevares mørkt og ikke for varmt.

* Billedbøker
Til de minste lager man ganske enkelt billedbøker ved å bruke noen rimelige fotoalbum med lommer. Sett inn foto og utklipp fra ukeblader og brosjyrer. Enkelt å fornye når interessen avtar.

* Bokstøtter
Kjøp to brosteiner og mal dem i fargene gull, sølv, stål eller bronse. Enkelt og stilig. Steinene er så tunge at selv de største bøker står støtt.

* Esker
Spon- og balsaesker får man kjøpt for så lite som en tier i matvarebutikkene. Eskene kan være naturfarget og pyntes med kongler og krydder. Skal du gi bort en liten gave, kan en dekorert eske være selve innpakningen.
Barna elsker å male. Mal et smykkeskrin til bestemor med pålimte perler, et syskrin til mormor med pålimte knapper, fiskekrokskrinet til onkel får en malt fisk, på et penneskrin til storesøster limer man på en blyant. Til bestefar limer man på twistpapir som er glattet godt ut. Lakk et strøk over etterpå, og fyll skrinet med twist.

* Feiekoster
De fleste av oss trenger en feiekost til trappa eller terrassen. Mal den i en frisk farge eller en farge som passer til mottakerens hus eller gatedør. Dekorer den med fine blomstermønster eller annet mønster i hobbymaling. Avslutt med to strøk lakk. Kanskje ikke en jobb for de aller minste.

* Gave i potte
Gaven til den som har alt, eller til vertinnen i juleselskapet. Mange vintergrønne trær selges hele året. Tuja, sypress og einer er noen. Pynt treet med forskjellig pynt, eller bare med røde sløyfer. Kjøp gjerne et tre som kan plantes ut i krukke eller i hagen til våren. Pakk det inn i en pose av plastfolie som du får med, eller får kjøpt i blomsterbutikken. Knyt en fin sløyfe i toppen.

* Gjestehåndklær
De små gjestehåndklærne man av og til kjøper, er ikke alltid like spennende. Hvorfor ikke pynte dem opp med en liten bord oppe og nede, i et kokeekte stoff. Samtidig kan man sy på en hempe i det samme stoffet.

* Glansbildebok eller klistremerkebok
Kjøp en stor bok med stive permer og blanke ark. Midt på boken limer du en bit farget pappkartong, der kan du skrive hva boken skal brukes til, for eksempel glansbildebok eller klistremerkebok, og mottakers eller eiers navn med gulltusj.
På forsiden av boken limer man en masse glansbilder eller klistremerker. Til slutt kan du enten lime på selvklebende plastfolie som selges i bokhandel og hobbybutikker, eller påføre to strøk med hobbylakk. Legger du i tillegg inn et par løse ark med glansbilder eller klistremerker foran i boken, er dette en meget flott julegave.

* Grytevotter og grytekluter
Kjøp inn billige grytevotter og grytekluter, gjerne ensfarget. Eller sy dem selv. Gi barna filt eller bomullsstoffer og la dem klippe figurer som settes på med knappenåler. Kan de sy selv, er det flott, hvis ikke må en voksen sy motivene på for hånd eller med symaskin. Det blir nok mest holdbart hvis man sikksakker med maskinen rundt alle kantene. Men la barna feste motivene med knappenåler der de skal være. Det blir en fin julegave.

* Huskeblokk til kjøleskapet
Kjøp en litt kraftig magnet og en huskeblokk. Lim magneten bak på en klesklype i tre.  Forsiden av klesklypen kan du dekorere med cernit, trolldeig eller en silkeblomst, eller mal en dekor på klypen. Noen huskeblokker er for tunge til å henge i klypen, magneten kan være for svak. Del da huskeblokken i to eller tre, så den blir litt lettere. Mange vil bli glade for en slik praktisk gave.
Lager du flere magnetklyper, så har du også til regninger og annet du helst ikke bør glemme.

* Kakefat
Noen kan ikke og de eldste i familien orker ikke alltid den store julebaksten. Kjøp et rimelig men pent glassfat eller en kurv.
Legg pent opp litt av hver sort av julebaksten din. Pakk fatet inn i en stekepose eller foliepose som kjøpes i blomsterbutikker, og knyt en pen rød sløyfe i enden. For mange blir det en velkommen gave.

* Kleshengere
Kjøp kleshengere i tre og dekorer dem med blomster eller et selvkomponert mønster. Dagens trend innen interiør gjør at mange kanskje foretrekker et mer moderne design. Mal kleshengerne med stål- eller kobbermaling og dekorer eventuelt med initialene til mottakeren.
Et annet alternativ er å male hengerne først med en farge og deretter en annen. Puss så litt forsiktig med sandpapir slik at den første fargen skinner litt igjennom. Kleshengeren får da et litt gammelt preg. En annen idé kan være å klippe ut et motiv fra en serviett eller lignende og lime motivet på kleshengeren. Husk å bruke serviettlim hvis du klipper motiv fra servietter. Lakk over et par ganger til slutt.

* Klypelist til den som liker orden
Det er ikke lett å holde orden på småting. Derfor er det lurt å ha noe å henge tingene på. Kutt til en list i passende lengde, og lim eller skru på klesklyper av tre med passe mellomrom. Både listen og klypene kan males i de fargene du liker. Hvis klesklypene skal ha en annen farge enn listen, maler du dem før du limer eller skrur dem på listen. Klypelisten kan henges på hobbyrommet og brukes til hansker, sakser, frøposer og lignende. På syrommet og hjemmekontoret er det utallige ting som kunne vært hengt opp. Lag like godt et par stykker når du holder på, barna vil garantert ha en over skrivepulten på sine rom.

* Konfekt
Konfekt av alle typer, gjerne hjemmelagde, er en koselig gave. Ha konfekt i et glass/skål med lokk, som du har dekorert, eller en flott boks av et annet materiale.
Sponesker kan males og dekoreres, men bør fores med plast for å sikre at konfekten holder seg en stund.
En annen idé er å anrette forskjellig konfekt på et pent fat, og pakke det inn i plast/cellofan før det hele pyntes med en stor sløyfe. En smakfull gave til den som har alt.

* Glasshåndklær
La barna tegne med tekstiltusj på glasshåndklær. Bestemor vil uten tvil bli glad for et håndkle med julemotiv, sitt eget navn eller annen dekor.
Når motivene er ferdige, fikseres fargene ved å stryke stoffet i den temperaturen stoffet tåler. Beskytt strykebrettet med et gammelt laken eller noe annet, og stryk på baksiden av motivene når de har tørket. Motivene vil nå tåle å bli vasket på 60 grader.

* Krus i gave
Kjøp inn porselenskrus og porselenspenner til å tegne på krusene med. La ungene skrive mottakerens navn på kruset og dekorere etter beste evne. Alt er tillatt.
De ferdigmalte krusene skal tørke i 24 timer før de brennes i en vanlig stekeovn på 150 grader i 30 minutter. Tåler oppvaskmaskin. De spesielle porselenspennene til dette bruk får man kjøpt i hobbybutikker og enkelte bokhandlere.

* Lekeposer til de minste
I et forsøk på å oppfordre de minste til litt ordenssans, og i håp om bilfrie gulv av og til, må de ha noe å ha lekene i. Hyller passer ikke på alle rom. Sy store poser i fargerike stoffer. Lag en løpegang øverst slik at du kan træ i en kraftig snor. Klipp store motiver av biler, dyr, dukker, bamser og klosser. Ett motiv på hver pose. Sy fast motivene med sikksakksøm på maskinen, så de sitter godt fast. Skal du gi bort posene som en gave, kan du også kjøpe en lang knaggrekke som kan skrues i veggen for å henge posene på. Posene blir fort populære, og er lette å frakte med seg til lek i stua og på bilturen. Lag gjerne flere i forskjellige størrelser.

* Monogramprodukter
Mønster til monogrammer finnes i handelen i ulike varianter. Du kan enten brodere for hånd, eller med symaskin hvis du er den heldige eier av en som kan brodere/skrive.
Monogrammer kan du sy på håndklær, pledd, skjerf og luer.
En ensfarget skrivebok med stive permer blir også veldig personlig og flott, hvis du skriver mottakers navn i gull, eller en annen farge, utenpå.

* Nøkkelringer som julegave
Kjøp en liten nøkkelring eller en S-krok og 2–3 cm kobber- eller messingkjede (kjetting) som brukes til å henge opp lamper i. Som pynt i ringen kan du henge forskjellige ting. En spesiell mynt du har fra ferien, et lykketroll, en cernit/leirefigur, et malt trehjerte, en bitte liten bamse, en tvunnet eller heklet snor, ei malt isoporkule, en stor mutter, en bokstav i finér, en liten bil, en stor gammel nøkkel, ja, hva som helst du kan få til å henge greit, og som ikke er for stort. Bruk fantasien.

* Oppskriftsbok til mormor
Kjøp rimelige notatbøker med stive permer. Trekk dem i et stilig stoff og dermed har du en fin gave – en telefonbok, en oppskriftsbok eller en dagbok. Klipp til en stoffrest slik at den går 2–3 cm utenfor bokens kanter på alle sidene. Klipp to hakk nesten inn til ryggen og brett inn disse flippene før du limer dem på plass med litt tekstil lim. Lim kantene fast på innsiden av permene. Pass på at det ikke blir for stramt. Lukk boken litt mens du holder på, for å sjekke at det ikke strammer for mye. På oppskriftsboken bør du også lime selvklebende plast over stoffet slik at det er lett å tørke av den når du har sølt mel og kakedeig på den. Stoffet kan eventuelt få et par strøk med klarlakk.

* Rammer
Rammer kan males og dekoreres på utallige måter. Kjøp rimelige trerammer. Stryk et lag med tapetklister på rammen og strø på havregryn i et jevnt lag. Når limet er tørket, børster du av løse gryn og maler rammen i den fargen du ønsker.
Pastarør, -sløyfer, -skruer m.m. kan du lime på en ramme med limpistol. Lag først et mønster. Du kan enten bare dekorere hjørnene, eller spre pastapynt utover hele rammen. Når limet er tørt, kan du male rammen og så lakke den til slutt.
Perler gir også en fin effekt på rammer. Lim perlene på med limpistol. Har du en bredere billedramme, kan du lime på hyssing i forskjellige mønstre, gjerne litt tykk hyssing. Lim så biter av pent naturpapir på rammen. Bruk tapetklister. Trykk papiret godt ned rundt hyssingen slik at mønsteret kommer frem. La rammen tørke og gi den til slutt et strøk med lakk.

* Skopose
Gaven til mor, tante og bestemor. Alle som reiser eller drar rundt på tøfler og sko når de skal på besøk, kan trenge en skopose. Bruk en stoffrest på rundt 40 x 120 cm. Brett den dobbelt med retten inn, og sy sammen sidene. Brett deretter ned 15 cm av åpningen mot vrangen av posen og sy en 2 cm bred løpegang til en snor. Du kan enten tvinne snor av garn, hekle eller flette en snor. Trekk snoren gjennom løpegangen.

* Slips
Slips er mange menns store drøm eller skrekk til jul. Men til pappa, onkel eller bestefedre med litt humoristisk sans, vil et artig slips alltid falle i smak. Kjøp rimelige, gjerne ensfargede slips.
Dekorer slipset med knapper, små gavepakker, dusker, paljetter, stjerner eller andre ting man måtte finne på. Gavepakkene kan lages av små oasisbiter pakket inn i gavepapir. Kanskje en liten bjelle nederst i spissen vil være et artig innslag.

* Smykkeskrin
Kjøp treskrin eller billige balsaskrin. Klipp ut blomstermotiver eller andre motiver fra ukeblader og servietter. Du kan også bruke glansbilder. Mal skrinet i den fargen du ønsker og lim på bildene. De skal sitte godt fast. Hvis noen hjørner stikker opp etter tørking, må man fortsette å lime til alt ligger flatt. Når alt lim er helt tørt, må du lakke hele skrinet tre–fire lag.

* Såpe
Kjøp inn 500 g med olivensåpemasse eller kremsåpemasse, såpefigurer (pynt inni såpen), former og duftoljer. Smelt såpemassen i vannbad. Skum av overflaten med en skje. Massen skal så avkjøles litt før den tilsettes duftoljer. Legg litt av den varme såpemassen i bunnen av en form med en teskje. Trykk pynten ned i såpemassen med motivet opp. La det stivne før du forsiktig heller mer masse i formen. Sett formen til avkjøling. Gjerne i kjøleskapet en halvtime, for lettere å få såpen ut av formen. Ta den til slutt forsiktig ut av formen.

            

Vurdert til: av 158 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (4)
Skrive en kommentar  |  permalink

Høstløv (dikt)

av Marianne Berge-Hansen in fredag, september 19th 2008 Lagret under: Dikt, Høst   Stikkord:Dikt     

 

Høstløv.

Løvet det faller ned på bakken,
som en kaskade av konfetti.
Det ser ut som skogen
har en liten fest,
før den endelig kan hvile.

Jeg nyter fascinert synet
når trærne slipper sine siste blader.
Årets arbeid er over
og skogen går til ro,
så samler den krefter til neste års flor.

***

Høst.

De svaier i vinden
de løvtunge trær
og bladene gulner
for høsten er her.

I trekrona synger
en liten krabat
han kan enda finne
sin egen mat.

Som ploger på him’len
flyr fugler i flokk
og båter i havna
de legges i dokk.

Vi finner frem varme
og tykkere klær
så er alle klare
før vinter’n er her.

***
Ønsker dere alle en nydelig høst.

 

Vurdert til: av 151 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (16)
Skrive en kommentar  |  permalink

Jeg tok utfordringen. En erfaring rikere. Hadde aldri trodd at jeg noensinne skulle si ”ja” til å kjøre et billøp. (Marianne)

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, august 19th 2008 Lagret under: Biler og bilsport   Stikkord:2008, bilo-løp, Bilsport, challenge, challengeløp, rally, rallyviking     

I mange år har jeg vært med i kulissene i ulike BilO-løp. Jeg har sittet i sekretariatet, stått post, vært starter, oppsamlingsvogn, målpost ved reguleringspauser, sekretær, kasserer, servert mat og ellers løpt som ei piska rotte for å ordne ulike ting i forbindelse med løpene.
Morsomt? Tja…, men hva gjør man ikke for å stille opp for dem man er glad i.
Gubbe og svoger koser seg, det er klart, og kommer hjem med den ene fryktelige pokalen etter den andre. Norgesmestere har de vært flere ganger, og disse digre blikkbøttene med lokk og en bil på toppen fyller mange hyllemeter i kjellerstua.
Fy søren hvor mye støv de kan samle.

BilO-løp har hatt en dalende interesse på Sørlandet i det siste. Gubben min og svoger har dermed fattet interesse for ”Challenge løp”. Og hva er så det da?
Skal forklare det nærmere etter hvert, men etter min definisjon var det billøp med kjekke gamle gubber og pene gamle biler. Dette er imidlertid en helt feilaktig definisjon. Mange av ”gutta” er ganske så unge (og kjekke), og på damesiden finner vi både kartlesere og sjåfører. Det er imidlertid ingen frøkensport, bare så det er sagt.

Fredag 8. august får min kjære beskjed om at svoger, som er sjåfør ikke klarer å få det til å klaffe. Løpet går neste dag. Gubben min som har veldig lyst til å kjøre dette løpet på Østlandet, blant annet for å promotere et løp han har laget her på Sørlandet i slutten av august, starter med å ringe rundt for å skaffe seg en annen sjåfør.
Han lykkes ikke. Det er jo stadig ferietid.
Jeg har tidligere, som en morsomhet tilbudt meg å stille som sjåfør, og nå er visst tiden inne til å vise hva jeg duger til.

Ohoi.
Vi har bodd sammen siden jeg var 16, giftet oss 2 år senere. Og har nå vært gift i 30 år, men aldri, aldri har han kommandert meg.
Som sjåfør i denne type billøp har sjåføren bare med å gjøre som kartleseren gir beskjed om. Ingen diskusjoner, her er det bare å utføre ordre.
Det var kanskje på tide å gi ham denne muligheten…..

Vi dro til Østlandet en time senere, og på kvelden sjekket vi inn på hotell i Drammen. Når vi først skulle bortover måtte vi innom Oslo. Måtte ha en tur på Ikea når vi først var på de kanter.
Gubben stønnet litt da han mente det ikke var normalt å kjøre løp med bilen full av hyller, kommode, glasstøy og annet dill, men søren heller, når vi nå først var i nærheten. Jeg var imidlertid imponert over hvor god plass det var i kofferten på den gamle BMW’en.

Vi ankom Eidsfoss kro i Eikeren i 9-tiden etter en god natt og frokost på hotellet. Etter registrering og en liten samling med info, startet første bil 9.30.
Mer spesifisering av løpet følger nedenunder.
Min hovedoppgave var å følge trafikkreglene, sjekke trippen (eget utstyr som hele tiden måler meter), svinge på riktig trippavstand, gi beskjed hvis jeg så bokstaver i løypa og ellers gjøre som jeg fikk beskjed om.
Til høyre på 8,22. Du kjører for fort. Kjør i akkurat 48 km/t. Det går for sent. Opp i 52 km/t. Venstre på 16,9.
Transportetappe. Du kan kjøre som du vil.

Jeg vet ikke hva som var mest interessant, kjøre på grusvei med en halvmeter forskjell på hjulsporene i høyre og venstre side, og håpe at bånnpanna holder hvis jeg detter ned, ei haglskur som jeg aldri har sett maken til, eller ”trø på det bilen tåler” rundt kjegler og bygninger på et industriområde.

Uansett, den gamle 1977 modellen av en BMW 630, tåler sikkert litt, men jeg ville jo ikke ødelegge gubbens stolthet. Bilen er ok å kjøre, men før løpet hadde jeg bare kjørt den 2 mil, så vi var ikke nære bekjente for å si det sånn.
Jeg må jo også innrømme at for meg er det egentlig litt uhørt å bruke 10 timer på å kjøre nesten 30 mil, på 3 giret for det meste på Østlandske grusveier. (I tilegg til å kjøre nesten 30 x 2 mil for å delta)

Men vil jeg gjøre det igjen?
Jeg vil antagelig ikke gjøre det regelmessig, da biler og bilkjøring interesserer meg omtrent ”null”, men blir jeg spurt om å steppe inn en og annen gang, stiller jeg nok opp igjen ja.
Miljøet blant disse folkene er helt fabelaktig, og man vet da å sette pris på å hvile blikket på en flott bil når man ser en, ja et flott mannebein også for den saks skyld.

Så det blir absolutt ikke siste gang nei.

Vant vi? Så langt der i fra. Det er 3 klasser. A, B, og C. Vi kjørte B. La meg si det sånn, vi ble ikke sist. Gubben bruker blant annet PC til utregninger, og når den klikka og han manglet stoppeklokker i bilen, gikk en del av utregningene litt skeis. Mange kjører på tabeller og stoppeklokker, og det er etter min mening mye bedre, men hva vet vel jeg????
En 18 plass totalt av 35 biler (uansett klasser) er jeg kjempefornøyd med. De fleste prikkene fikk vi på kjeglekjøringa, som må være en mannfolkting, og ikke ligger i min gate i det hele tatt.
Men uansett, jeg er fornøyd med innsatsen og den nye erfaringen.

 

For de av dere som gjerne vil vite mer om Challengeløp og spesielt dette siste som vi deltok: Rally Viking 2008.

Sitat fra en annen blogg.
http://kz18954.blogspot.com/2008/08/rally-viking-2008.html

 


Challenge er et billøp som består av ferdighetsprøver, pålitlighets-, orienterings- og transportetapper. Alle kan kjøre Challengeløp, i tillegg til en hvilken som helst bil vil man ha behov for en kartleser (>14 år) og en kalibrerbar trippteller.
RALLY VIKING 2008

Er et landeveisløp slik det ble arrangert rallies i 50-årene, krydret med en kartleseretappe hvor spesielt kartleserne skal få litt å bryne seg på. For sjåførene vil 2 ferdighetsprøver i Svarstad skille guttene, damene og mennene.
Løpet har sin base på skjønne Eidsfos Kro syd i Eikeren ved RV 35. Her samles deltagerne ved 08.00-tiden lørdag, første bil starter kl 09.30. Løypa går via Hvittingfoss hvor det er en minipause ca kl. 10.20. Herfra kjører deltagerne vestre vei til Passebekk hvor de starter på en pålitelighetsprøve med målgang i Svarstad. Her vil førerprøvene finne sted på industriområdet
vis a vis Statoil-stasjonen ved 11.15 tiden og utover. Fra Svarstad kjøres det en transportetappe ned til Hvarnes. Her kjøres den kronglete gamle riksveien over til Dalsroa på idealtid og hastighet 50 km/t. Høyjord Kirke passeres på venstre side. Den flotte fylkesveien på grus over til Ramnes kjøres også på idealtid.

Fra Ramnes kjører lagene ” Berg- og dalbane ” over til Åsgårdstrand hvor det er lunsj fra kl. 14.oo til 15.30. Det er pilet rute fra hovedveien ned mot sentrum. Årets løp har lunsj hos ekteparet Wikant i deres nydelige have i Åsgårdstrand. Etter lunsj er det en 9-mils orienteringsetappe på kryss og tvers i Vestfold. Skoppum – Slagen Kirke – Undrumsdal – Fossan – Våle – Bakstvål – Sjue – tilbake til Våle og tidskontroll på gatekjøkkenet i sentrum.
Spesielt den gamle Kongeveien sydover gjennom skogen fra Kornto-gårdene har vel ikke sett biler på 30 år ?. Etter Våle skal deltagerne forsere nok en klassiker i rally-sammenheng. På
strekningen Myre – Holtung – Kjær var det mange avkjøringer på denne krokete veien med grusdekke i 50-årene. Pålitelighetsprøve via Hem Kirke – over elven ved Brufoss – Horntvet – til Hvittingfoss er en ny erfaring for årets deltagere. Etter en kort pause ca kl. 18.00 bærer det avsted til den nedlagte jernbanelinjen fra Hof – krysse RV 319 og RV 35 – over skogen og ned til
Eidsfos Kro hvor første bil ventes ca. kl 18.40. Da har de 30 lagene kjørt ca. 290 km på kryss og tvers i Buskerud og Nordre Vestfold. Premieutdeling til de flinkeste av de flinke avsluttes ved 20-tiden.

Bil-O / Challenge-løp
Kilde: http://bilsport.no/grener/bil-o/
Bilorientering

er orienteringsløp med bil. Det er en lagsport som er utfordrende og gøy for både fører og kartleser.
Kartleseren skal tolke løypebeskrivelsen og kartet og finne riktig vei i terrenget. Føreren skal prøve å holde oppgitte snitthastigheter på veier av varierende standard, ofte smale og svingete skogsveier og privatveier. Det kan by på frisk og krevende kjøring!

Challenge-løp

er en enklere form for bilorientering hvor det som oftest benyttes veteranbiler. I Norge er reglementet utformet slik at alle bilmerker og årsmodeller kan delta, mens internasjonale løp i utlandet må som regel deltagende biler være originalbiler fra før 1969.
Et challenge-løp er inndelt i flere transportetapper med åpne tidskontroller og timing på minuttet som i rally. Inne på de forskjellige transportetappene er det i stedet for hastighetsprøver lagt inn orienteringsetapper samt etapper hvor deltagerne kjører på gjennomsnittshastighet og hvor tiden registreres på hemmelige tidskontroller. Det kan også være innlagt ferdighetsprøver for fører, hvor en i Norge kjøres etter autoslalåm-reglementet.

De fleste norske løp går kun over 1 dag, mens utenlandske løp som regel varer i 5-6 dager. Noen utenlandske arrangører kjører løp over flere uker.
Spørsmål vedr. Bil-O / Challenge-løp:

ferdighet@bilsport.no

Se flere opplysninger under Norges bilsportforbund.
Kilde for bilder:
Bjørn Lahus
http://picasaweb.google.com/bilogbilsport

 

 

Vurdert til: av 141 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (19)
Skrive en kommentar  |  permalink

1001 kjerringråd og husråd i moderne tid

av Marianne Berge-Hansen in mandag, juni 30th 2008 Lagret under: 1001 tips og råd, Bok, Bøker, Flekker og flekkfjerning, Gaveide' - gavekurv, Hage og hagetips, Hjelp, Husråd, Ideer, Kjerringråd, Oppbevaring - opprydding - oppussing, Orion Forlag, Presang, Problemløser, Rengjøring, Råd - rådløs, Tips, Vedlikehold   Stikkord:Berge-Hansen, Gave, gevebok, hår, hobby, hud, Husråd, interiør, Kjerringråd, mattips, opprydding, Tips     

             

1001 kjerringråd og husråd i moderne tid

Orion Forlag 2008
304 siderInnhold:

Forord
Mat og matlaging
Kjøkkenet
Rengjøring og flekker
Potteplanter og avskårne blomster
Hage og utendørsarbeide
Hobby, håndarbeid og verktøy
Bil og båt
Møbler, innredning og dekorering
Oppbevaring og rydding
Badet
Klær, sko og tilbehør
Barn, lek og spill
Oppussing og endringer
Jul
Helse og velvære
Kropp, hud og hår
Register

Forord
Kjerringråd blir aldri umoderne. Til tross for at vi lever i en moderne tid, benytter vi stadig de gode gamle rådene som har gått i arv i generasjoner. Råd for hud, hår, poteplanter, flekkfjerning, matlaging, bilsyke og alle mulige plager. Mer moderne råd og problemløsere på områder som vedlikehold, opprydding, hus og hage, håndarbeid, sortering, oppussing, reparasjoner, bil, verktøy, mat og kjøkken finner du selvfølgelig også i denne boken.

Takk til min kjære fysioterapeut som gjorde det mulig for meg å gi ut to bøker denne våren.

Håper boken vil være til hjelp og nytte med sine mangfoldige tips og råd.

Hilsen Marianne.

Forlagets beskrivelse av boken.
(på bokens bakside)
Denne uunnværlige oppslagsboken inneholder en stor samling kjerringråd og husråd. Her finner du råd om det meste – flekkfjerning, reparasjoner, mat og matlaging, rengjøring, blomster og planter, vedlikehold, hus og hage og hobby.

Boken inneholder også mange av de velprøvde kjerringrådene fra folketradisjonen, som behandling av vorter, bleieutslett, halsbrann og soleksem.

Hva gjør du for eksempel når sausen har blitt for salt? Eller når du har fått flekker på bunadskjorten? Eller når det har gått jordslag i dusjforhenget?

Denne boken hjelper deg ut av 1001 hverdagsproblemer!

Alle rådene er ordnet alfabetisk, og registeret gjør det enkelt å finne frem. Nina E. Grøntvedt har illustrert boken med strektegninger.

Orion Forlag

                                     

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (8)
Skrive en kommentar  |  permalink

En fin dag…… (Det er atter sommer)

av Marianne Berge-Hansen in mandag, juni 9th 2008 Lagret under: 1001 tips og råd, Bok, Bokomtale, Bøkene mine, Problemløser, Råd - rådløs, Tips   Stikkord:fluer, myggstikk, sommer     

                     

  

En fin dag….

Fluene surrer rundt hodet på meg.
De skiter på de nyvaskede vinduene og bader i kaffekoppen.

Vepsene surrer i store horder i de utallige beplantede urnene jeg bare “må” plante i på terrassen.
iskremen min fanger deres interesse, men jeg vil ikke dele.
Når solen er på vei ned nyter jeg rundturen i hagen med hageslangen. Synet av frodige blomsterbed er en fryd for øyet.
Resten av kvelden nyter jeg deilig grillmat og klør som besatt på 14 myggstikk og 2 kleggbitt etter dagens vanning.
Jeg smører meg med Eurax og sovner med et smil rundt munnen, mens to feite fluer surrer i et varmt soverom mens en edderkopp lister seg stille over takplatene.
Det har vært en fin dag. Måtte jeg få mange av disse.

GOD SOMMER.

Vurdert til: av 149 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (4)
Skrive en kommentar  |  permalink

På trammen (dikt)

av Marianne Berge-Hansen in mandag, juni 9th 2008 Lagret under: Dikt   Stikkord:Dikt, sommer     

                                          

På trammen
En sval og deilig sommerbris
og bjørka svaier lett.
Jeg koser meg på trammen her
tilfreds og veldig mett.
 

Jeg slikker solens stråler litt
som på meg faller ned.
En sommerfugl forbi meg flyr
på vei et annet sted.

Et lerkepar på gjerdet der
de tar en vakker trall.
Og lillebror han leker litt
med storesøsters ball.

Da hører jeg et bzz og sum
så setter han seg ned.
Det kiler litt, så bort med deg,
for jeg vil ha litt fred.

Jeg strekker poten opp mot ham,
fra snuten skal han bort.
Men han blir kanskje redd for meg
og stikker ganske fort.

Det gjør så vondt i snuten min.
Har ingen sakt til deg,
at stikking ikke gjøres skal
på kattedyr som meg.

Vurdert til: av 156 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (2)
Skrive en kommentar  |  permalink

Mor “kom å se”…..

av Marianne Berge-Hansen in mandag, juni 9th 2008 Lagret under: Dikt   Stikkord:Dikt, mor, naturen     

Mor kom å se….

Det spretter i gresset,
”mor kom å se”.
En gresshoppeunge
hopper av sted.På magen han ligger
den lille pjokk.
Av naturens undre
han aldri får nok.

Der går over strået
en edderkopp.
En humle den summer
foruten stopp.

På steinen ved benken
han kryper bort.
Der maurene strever
med smått og stort.

I barnslig begeistring
han roper på mor.
Der var en bille,
den var så stor.

I gjennom hans øyne
mor kan få se,
naturens små undre,
hvis hun vil det.

Vurdert til: av 148 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (4)
Skrive en kommentar  |  permalink

Bøkene er trykket og på lager 10 juni. Alt ordner seg for snille jenter….

av Marianne Berge-Hansen in mandag, juni 9th 2008 Lagret under: 1001 tips og råd, Bok, Bokforlag, Bokomtale, Bøkene mine, Bøker, Faktabok, Forfatter, Forlag, Kjerringråd, Visste du dette? (Faktabok)   Stikkord:Berge-Hansen, Fakta, Gave, gavebok, Husråd, kilroy, Kjerringråd, marianne, Norge, visstedudette     

 

 

Så er de endelig ferdigtrykket.Det tok sin tid, men det meste ordner seg når man bare har litt tålmodighet.
Jeg har nå fått beskjed fra Orion Forlag om at bøkene er trykket og vil være på lageret den 10. juni. Antar at de da vil være ute for salg i løpet av en ukes tid.
Deilig å endelig være ferdig med disse prosjekter så jeg kan gå i gang med nye.

 

Det er imidlertid SOMMER, så skriverier blir ikke den største prioritet.
Hagen står i fokus, og det blomstrer i alle 7 blomsterbed. Nydelig er det. Terrassen i tre er bygget ut til 140 km2 i vår, og jeg har i nettopp beiset den med en teakfarget terrassebeis. Det ble pent.
Betong terrassen på 50 km2 skal fliselegges i sommer, når vi bare finner noen fliser vi liker. I tilegg fikk vi denne uka gravet ut en større plass til campingvogna, så nå skal det settes opp carport. Med de snømengder vi har hatt de siste årene er det fare for at vogna klapper sammen hvis den ikke kommer under tak.
Hus (noe av det), uteboder og sykkelskur skal ha beis, og deler av plenene trenger toppdressing. Ja, her er nok å gjøre for store og små, så ferien blir kort i år (ingen Europatur), her skal det jobbes.
Men når høsten kommer, da skal det skrives igjen.
men først skal sommeren NYTES.

Ha en deilig sommer alle sammen.

Vurdert til: av 149 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (12)
Skrive en kommentar  |  permalink

Er det mulig? Trykkeriet er konkurs og bøkene mine er en del av konkursboet.

av Marianne Berge-Hansen in mandag, mai 19th 2008 Lagret under: 1001 tips og råd, Bok, Bokomtale, Faktabok, Husråd, Kjerringråd, Orion Forlag, Tips, Visste du dette? (Faktabok)   Stikkord:Berge-Hansen, Fakta, Forlag, Husråd, kilroy, Kjerringråd, konkurs, konkursbo, orion, pussigheter     

     

ER DET MULIG?

Det er en deilig følelse når boken man har jobbet med i lang tid endelig er kommet så langt at den skal trykkes.
Jobben er gjort, og resten av prosessen går av seg selv.
Den pleier i hvert fall det.

Begge de siste bøkene mine skulle komme i bokhandelen 15. mai. Men jeg må nok skuffe dere som har ventet på dem. Det vil ta litt tid….
Hvorfor det?
Joda, denne gangen skulle bøkene mine trykkes i Schive i Danmark, og trykkeriet er rett og slett konkurs. Jeg trodde jeg hørte feil når jeg fikk beskjeden, og kan nesten ikke annet enn å le, selv om det slett ikke er noe å le av. Både forlaget og jeg hadde regnet med et godt boksalg denne våren / forsommeren.
Tragisk er det jo selvfølgelig også for trykkeriet. Det er et stort trykkeri som skal ha gjort oppkjøp av mindre trykkerier i andre land. Det var visst ikke særlig lurt i lengden.

Uansett. Trykkingen var påbegynt på begge bøkene mine, så de er dermed en del av konkursboet.
Hvor lang tid det vil ta før forlaget mitt får bøkene ut av boet, for å få dem trykket et annet sted er det foreløpig ingen som vet.
Hadde de bare ventet en uke eller to med denne konkursen er jo tanker som slår en. Men samme det, noen andre hadde bare blitt rammet.

Nå får jeg benytte tiden til å skrive et brev til Se og Hør, “Gladmeldingen”. Har skrevet en gang før for å ønske meg en helsides reklameannonse på de to bøkene når de kommer. Jeg gir meg som regel ikke med det første, og kunne så absolutt tenke meg en omtale av bøkene mine i bladet. Det gjelder å stå på og bruke tiden til noe positivt og produktivt.

Ha en fin uke alle sammen.

 

Vurdert til: av 139 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (30)
Skrive en kommentar  |  permalink

Fakta og pussigheter er også klar til trykking

av Marianne Berge-Hansen in søndag, april 27th 2008 Lagret under: Bok, Bokomtale, Bøkene mine, Bøker, Faktabok, Visste du dette? (Faktabok)   Stikkord:Berge-Hansen, Bok, Byer, Fakta, Faktabok, ibsen, kaffe, kilroy, konger, kunnskap, marianne, monalisa, sport     

           

Visste du dette?
Fakta og pussigheter
- Fra Kilroy til kongerekka

Dette er den vanskeligste, mest omfattende og tidkrevende boken jeg til nå har skrevet.
Det finnes så mye rart omkring i den store verden, så her er mye å ta av. Men, fakta er fakta. Mye skjer også i vårt eget land. Bare det å finne alle de nye byene og datere dem var en nesten håpløs oppgave.
James Bond, Kilroy, verdens dyreste biler, bøter, blomsterspråk, Ibsen, rekorder, hissige sjåfører er dårlige elskere, vandrehistorier, sport og sportsøyeblikk samt mange pussigheter har fått plass i denne boken på langt over 200 sider. Nydelig illustrert er den også blitt.
Her skulle være noe for alle.

Forlagets omtale av boken:

Fra kaffe og Kilroy til samlemani og vandrehistorier, via Mona Lisa, verdens dyreste restauranter og norske seddelserier.
Visste du dette?, er et fornøyelig oppslagsverk som du vil ha mye både nytte og glede av.
Boka er for alle som vil vite litt om alt og gir svar på noe av det som du ikke ante at du lurte på.

Kommer i nett og bokhandel rundt 15. mai.

                        
 

 

 

Se også min andre bok,
som kommer ut rundt 15. mai.1001 kjerringråd og husråd i moderne tid.

http://www.vgb.no/22230/perma/316502/
 

 

 

 

          


 

Vurdert til: av 146 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (33)
Skrive en kommentar  |  permalink

1001 kjerringråd og husråd i moderne tid

av Marianne Berge-Hansen in søndag, april 27th 2008 Lagret under: Husråd, Kjerringråd, Oppbevaring - opprydding - oppussing, Rengjøring, Råd - rådløs, Tips, Vedlikehold   Stikkord:Berge-Hansen, flekkfjerning, hagetips, Husråd, Kjerringråd, matlaging, oppussing, problemer, råd, Tips, Vedlikehold     


1001 kjerringråd og husråd i moderne tid.

Endelig er denne min 4 bok gått i trykken for en god uke siden.
Jeg er kjempefornøyd med resultatet, som er blitt en moderne bok med tips og råd i mange kategorier og sjangere.
Her skulle være et og annet råd for de fleste problemer. Flekker, bilsyke, lite oppbevaringsplass, rustne skruer, duggete båtkalesjevinduer, sauser som skiller seg, kviser, hår, sure oppstøt, hurtigkoking av poteter, fugleplager, kattepiss, sølvpuss, kitting av vinduer, maling av trapper og flere oppussingsråd.Innhold:
Forord
Mat og matlaging
Kjøkkenet
Rengjøring og flekker
Potteplanter og avskårne blomster
Hage- og utendørsarbeid
Hobby, håndarbeid og verktøy
Bil og båt
Møbler, innredning og dekorering
Oppbevaring og rydding
Badet
Klær, sko og tilbehør
Barn, lek og spill
Oppussing og endringer
Jul
Helse og velvære
Kropp, hud og hår
Register

Forlagets omtale av boken:

Denne uunnværlige oppslagsboken inneholder en stor samling kjerringråd og husråd. Her finner du råd om det meste – flekkfjerning, reparasjoner, mat og matlaging, rengjøring, blomster og planter, vedlikehold, hus og hage, og hobby.

Boken inneholder også mange av de velprøvde kjerringråd fra folketradisjonen, som behandling av vorter, bleieutslett, halsbrann og soleksem.
Hva gjør du for eksempel når sausen har blitt for salt? Eller når du har fått flekker på bunadskjorta? Eller når det har gått jordslag i dusjforhenget?

Denne boken hjelper deg ut av 1001 hverdagsproblemer.

Alle rådene er ordnet alfabetisk, og register gjør det enkelt å finne frem.
Nina Grøntvedt har illustrert boken med artige strektegninger.
Forfatter: Marianne Berge-Hansen.

I bokhandelen og netthandelen rundt 15. mai.

      

                  

Sjekk også ut min andre bok
som kommer ut rundt 15. mai.Tittel:
Visste du dette?
Fakta og pussigheter.
- Fra Kilroy til kongerekka.

http://www.vgb.no/22230/perma/316505

 

              

Vurdert til: av 161 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (38)
Skrive en kommentar  |  permalink

Er du en kommende forfatter? Her er noen opplysninger om enkelte forlag og hva de ønsker.

av Marianne Berge-Hansen in søndag, april 27th 2008 Lagret under: Bok, Forfatter, Forlag, Manus   Stikkord:cappelen, damm, Forfatter, Forlag, gyldendal, juritzen, kagge, kolon, lunde, Manus, oktober, orion, tiden     

                                 

 

Er du en kommende forfatter?

Det er mange bloggere som skriver utrolig bra, og kanskje like mange som går med ønske om en gang å få utgitt en bok.
Alle kan ikke få utgitt bok men de beste til å vurdere dette er forlagene.
Forlagene har nok ulike krav, personer og ikke minst ulike kategorier for hvor de forskjellige bøker passer inn.
Det er viktig når man sender et manus at man har funnet et forlag som gir ut bøker i den sjangeren man skriver.
Til tross for kanskje litt forskjellige krav er det mye av det samme som går igjen. Det er mange forlag å velge mellom, men her skal jeg presentere for dere noen av dem jeg kjenner best. Men husk at det er mange, mange flere der ute.
Gi ikke opp om det første forlaget du sender manuset til refuserer boken. Finn et annet forlag og prøv på nytt. Er du god nok, og har et godt manus vil du lykkes til slutt.

Orion Forlag
Skippergaten 33
0154 Oslo

Orion Forlag gir ut bøker i sjangeren: reise / naturopplevelser, dokumentarer, hobby / fritid, kultur, historie, fakta og helse / alternativ litteratur.

Forlaget ber om at man i første omgang er svært kortfattet, skriver litt om deg selv og hvorfor du mener de bør satse på manuset ditt.
Sett opp en innholdsfortegnelse og legg ved noen få sider av manuset (i word) samt et sammendrag av manuset på maks en side. Har du illustrasjoner så legg kun ved noen få som vedlegg, helst som jpg.
Bruker du posten så ikke send originaler. De er ikke ansvarlige for dette, og sender vanligvis ikke i retur.
Da de har stor pågang av manus vil en vurdering ta 2-3 måneder. Ved postgang merk konvolutten ”Manus til vurdering”.
Se flere opplysninger på nettsiden: http://www.orionforlag.no/

Aschehoug Forlag
Postboks 363 Sentrum
0102 Oslo
(merk konvolutten: v/ Norsk skjønnlitteratur, v/ barn og ungdom, v/ Dokumentar eller v/ Fakta)

Aschehoug har skjønnlitteratur både for voksne, barn og ungdom. I tilegg fakta og dokumentarbøker. Manuset bør være skrevet med halvannen linjeavstand, 12 punkts skrift og sendes inn i papirformat. (ikke cd eller diskett)
Normal behandlingstid er 2-8 uker. Alle får skriftlig svar. Norsk skjønnlitteratur og fakta returnerer ikke refusert manus (med unntak av originale illustrasjoner).
Se flere opplysninger på nettsiden: http://www.aschehoug.no/

Cappelen Damm A/S
Postboks 350 Sentrum
0101 Oslo
Merk konvolutten med navn på avdelingen du vil ha manuset vurdert.
v/ norsk skjønnlitteratur
v/ dokumentarlitteratur
v/ barn og ungdomslitteratur
v/ fakta (kan sendes på e-post)
v/ underholdningslitteratur

Forlaget utgir bøker i kategoriene ovenfor.
Manus bør være maskinskrevet og gjerne med halvannen eller dobbel linjeavstand. Send manus pr. post i papirversjon. Det beregnes en behandlingstid på ca 3-6 uker. Ikke send originaler da manus vanligvis ikke returneres.
Se mer på nettsiden: http://www.cappelendamm.no/

Kagge Forlag AS
Stortingsgaten 30
0161 Oslo

Forlaget skriver på sine nettsider at de i utgangspunktet tar i mot alle typer manus for vurdering, men oppfordrer til å ta en titt på deres nettsider for å få et inntrykk av hvilke type bøker de utgir.
De ber om at man sender inn et så fullstendig manus som mulig. Legg ved et følgebrev der du forteller litt om deg selv og gjerne med en kort beskrivelse av hva manuset handler om.
Send manuset pr. post og ikke sett det inn i perm eller lignende. Det skal heller ikke sendes rekommandert. Ikke send originalmanus. Det må spesifiseres om manus skal sendes i retur da man vanligvis ikke gjør dette.
Behandlingstiden for vurdering er 4-6 uker. De har ikke anledning til å gi noen begrunnelse for et eventuelt avslag / refusjon.
Se mer på nettstedet: http://www.kagge.no/

Gyldendal Litteratur
Postboks 6860 St. Olavsplass
0130 Oslo

Forlaget gir ut bøker i sjangere: dikt, noveller og romaner, som utgis av avdeling for norsk skjønnlitteratur på Gyldendal litteratur.
Manus bør være skrevet på pc, og de vil ha tilsendt papirutskrift (ikke cd eller diskett). Bruk post og ikke e-post til manus. De har ikke generelle regler for hvor langt et manuskript skal være. Skriv gjerne med 1 ½ – 2 i linjeavstand og med god venstremarg. Husk sidetall.
Forlaget skriver også en oppfordring: Send helst ikke til flere forlag samtidig.
Vurderingstiden er 3-10 uker. Ikke send originalmanus da det ikke blir returnert. Send gjerne med et følgebrev med noen opplysninger om deg selv, og husk å oppgi adresse.
Se mer på nettstedet: http://www.gyldendal.no/

Lunde Forlag
Sinsenveien 25
0572 Oslo

Lunde er et forlag med kristne verdier som utgir bøker i de fleste sjangere og for alle aldersgrupper. Enkelte bøker har en mer allmennkulturell profil. De utgir for tiden ikke diktsamlinger.
Skriv manus på datamaskinen. Send det i første omgang til forlaget i papirformat. Husk sidetall, skriv åpent eller med forholdsvis stor skrift, men bare på den ene siden av arket. Ikke sett manus i noen form for perm. Legg ved et følgebrev der du oppgir navn, adresse, telefon osv. Fortell litt om din egen bakgrunn og hva som gjør opplegget ditt spesielt i forhold til andre bøker.
Forlaget trenger fra 2-4 måneder for å kunne gi en tilbakemelding. Dessverre kan de ikke gi konkrete, detaljerte råd eller grundig tilbakemelding av manus som ikke antas for utgivelse. Ikke send original da manus vanligvis ikke returneres.
Et manus bør ikke sendes til flere forlag samtidig. Vanligvis er det ikke realistisk at det manus man leverer etter 1. mai kan bli bok samme år.
se mer på nettstedet: http://www.lundeforlag.no/

Tiden Norsk Forlag
Postboks 6704 St. Olavs plass
0130 Oslo

Forlaget mottar gjerne skjønnlitterær prosa, lyrikk og saksprosa. Send en utskrift med linjeavstand en og en halv og vanlig 12-punkt størrelse i skrift. Husk sidetall og tydelig inndeling, samt adresse, e-post og telefonnummer.
Det er fint om du kan legge ved noen ord om deg selv.
alle får svar, men det kan ta tid. Beregn 6-8 uker for du hører noe fra dem.
Se mer på nettstedet: http://www.tiden.no/

Kolon Forlag
Postboks 6860 St. Olavs plass
N – 0130 Oslo

Ved innsendelse av manuskript ser de helst at det blir sendt inn på papir. Bruk gjerne dobbel linjeavstand. De sender kvittering når de har mottatt manus, og endelig svar får du innen 3 uker.
Kolon Forlag er et skjønnlitterært forlag som utgir nyskrevne romaner, noveller, dikt, skuespill, filmmanuskripter, essays og antologier.
Se mer på nettsiden: http://www.kolonforlag.no/

Oktober Forlag
Forlaget Oktober
Postboks 6848 St. Olavs plass
0130 Oslo

Forlaget Oktober er primært et skjønnlitterært forlag som utgir romaner, noveller og lyrikk. I tilegg utgir de enkelte politiske bøker og biografier, samt oversatt skjønnlitteratur.
De mottar kun utskrift av manuskripter, ikke cd’er, disketter eller pr. e-post.
Husk å oppgi postadresse og annen kontaktinformasjon som e-post og telefonnummer.
Når manus er mottatt sendes kvittering. Behandlingsperioden er 4-8 uker, og du vil da få et skriftlig svar.
Se mer på nettstedet: http://www.oktober.no/

Juritzen Forlag AS
Postboks 1310 Vika
0125 Oslo

Forlaget gir ut romaner, krimbøker, biografier, barnebøker og faktabøker. Komplette novellesamlinger vil også bli vurdert.
Når det gjelder skjønnlitteratur vurderes bare ferdige manuskripter. Manus må være skrevet med halvannen linjeavstand. Send papirkopi. I tilegg til manus ønsker de en kort presentasjon av deg. De ønsker også en beskrivelse av boken slik du mener den bør omtales på baksiden av bokomslaget. Maks 20 linjer.
Sørg for at manus og vedlegg er påført navn, adresse, e-post og telefonnummer. Fest vedlegget sammen med manuskriptet.
Det vil ta fra 4-8 uker før du får svar. I perioden juli til oktober vurderes ikke nye manus. Ønsker du manus i retur må du legge ved en adressert og frankert returkonvolutt.
Se mer på nettstedet: http://www.juritzen.no/

Oppsummering.

Når man venter går tiden sent, men du bør nok beregne 6-8 uker som behandlingstid hos de fleste forlag før du hører noe fra dem.

De aller fleste forlag vil ha et fullstendig manus i papirformat. Mange ønsker et forenklet manus på en side, som skisserer hva manuset handler om. Ikke sett manus i noen form for perm. Dette er bare noe tust for forlagene.

Linjeavstand 1 ½ – 2 og 12 punkts skrift er ønsket hos flere.

Husk sidetall og påfør kontaktopplysninger på manus og alle vedlegg.

Send med litt om deg selv og din bakgrunn.

Ikke forvent manus i retur hvis du ikke har sendt med svarkonvolutt påført adresse og returporto. I disse datatider sender vi en kopi, så er mange utgifter spart.

Flere forlag opplyser om at de ikke kan gi en vurdering eller begrunnelse ved refusering av manus. Jeg husker ved min første bokutgivelse at jeg ble skuffet.  (jada jeg ble refusert noen ganger) Hvorfor? Hva kunne jeg gjøre annerledes? Hva var galt?
Jeg forstår jo i dag at når et forlag refuserer en bok de ikke har tro på, eller som ikke passer inn, da kan de ikke bruke tid på veiledning. Litt synd egentlig, men her må vi selv gå i gang med kritsikt blikk for å se hva som bør endres og gjøres bedre. Generelt kan man jo håpe at et annet forlag vil gi napp. Er man derimot refusert et par ganger bør man absolutt sette seg ned å bearbeide boken / manus på en annerledes måte.
Gi ikke opp, men tenk annerledes.
Det som er veldig viktig er at du finner et forlag som gir ut bøker i den sjangeren du skriver. Hvis ikke blir du refusert fordi boken rett og slett ikke passer inn.

Ingen av nettsidene til forlagene opplyser om hvor mange sider et manus bør være. Det kan nok variere fra bok til bok. Men som en liten pekepinn kan du jo se hvor mange sider det er i en trykket bok i den kategorien du skriver.
Et manus på 40-50 sider holder som regel ikke, hvis det ikke er en liten barnebok da.
De fleste av mine 5 bøker er i forskjellige kategorier. Som en liten pekepinn har de alle vært i overkant av 200 sider når jeg har sendt inn manus. Mye forsvinner underveis, og nye ting kommer til i løpet av prosessen. Til slutt blir bøkene trykket med om lag 200 sider.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle lykke til med videre skriving og kanskje en bokutgivelse i nær fremtid.

Håper dette var til litt hjelp.
Mvh. Marianne.

 

Vurdert til: av 149 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (48)
Skrive en kommentar  |  permalink

En deilig påske i Frankrike

av Marianne Berge-Hansen in onsdag, mars 26th 2008 Lagret under: Frankrike   Stikkord:canyon, Frankrike, gorge, moustiers-ste-marie, påskeferie     

Det er tid for hverdag igjen og påskeferien er over.

Etter uker og måneder med intens skriving på bøkene mine, var det deilig å sette seg på båten over til Danmark, fredag morgen den 14. mars.
Vi hadde leid hus ved Fayence i Provence, Frankrike. Til sol og litt varme går turen.
 
En litt trist start på ferien skulle det imidlertid bli, da vi utpå dagen fikk beskjed om at en god og kjær familievenn plutselig var gått bort.
Telefonsamtaler, tårer og tanker preget første del av turen. Han kom inn i livene våre for få år siden, men har satt sine spor med sitt gode vesen, sjarme, omtanke og lune humor. Hele mannen var godheten selv, og vil alltid være med i våre minner og hjerter. Når han blir ført hjem til Norge om noen uker er det med stor sorg vi vil delta i minnestunden.

 

Ferden vår fortsetter nedover i Europa.
Vi hadde bestilt hotell i Mullhouse og ankommer i 24 tiden. Rommene er betalt, men vi klarer ikke å sjekke inn via en automat. Ellers er hotellet nattestengt. Prøver å bestille nye rom, og betale på nytt, men her er fullt.
Det ender med at vi kjører videre en halvtime til, og ankommer Belfort, og får et rom der i 01.30. tiden.
Neste morgen i 07 tiden dukker min søster med familie opp, de er på vei til Spania, og har kjørt hele natten, men vi spiser frokost sammen på hotellet.
Når vi senere har en pause sammen må det fikses litt på et hjul på min svogers gamle Mercedes.
Ikke lader’n heller, så vi må sku’n i gang. Ja bilen altså. Godt vi er mange. Et verkstedbesøk i Spania er nok på sin plass skulle jeg tro.
Rett syd for Lyon har vi middagspause, og etter det skilles våre veier for denne gang.

 

Ved 18 tiden lørdag kveld ankommer vi huset ved Fayence. Et nydelig område som er som ”Kardemommeby” i Dyreparken i Kristiansand. Jeg er overbevist etter dette om at Torbjørn Egner som tegnet / laget Kardemommeby er inspirert av Fransk arkitektur.

De neste dager nyter vi solen og de gode temperaturene (15 – 23 grader) mens vi kjører fra den ene middelalderbyen til den andre. Vakre, gamle og staselige byer som ligger på topper og knauser over det Provencealske landskapet. Befolkningen og selv turistene i disse byene tar livet stort sett med ro. Intet jag og stress.
Bilene i området er imidlertid en annen sak. De parkerer absolutt alle steder, og da mener jeg alle steder. På fortauer, i gangfelt, i kryss, ja til og med i rundkjøringene hvis det passer dem. Hvis de treffer noen de kjenner, lar de bilen stå akkurat der det passer dem, går ut av bilen og tar seg en prat. Kø bak…., ikke deres problem. Vi måtte smile litt da vi så en mann som sto på rødt lys, gå ut av bilen for å snakke i telefonen. Lyset ble grønt… mannen snakket fortsatt, køen sto, biler fløytet og mannen snakket. Best var det kanskje da en mann dobbeltparkerte og forsvant ut av bilen. Andre bilister trodde det var kø, og stilte seg opp bak. Køen ble lang, men jeg aner ikke hvor lenge han ble borte.

Den ene dagen kjørte vi opp til Gorges duVerdon (den sørøstlige delen av Frankrike – Alpes de Haute – Provence). Denne canyon er et av mange virkelig vakre områder i Europa, og er i sin tid dannet av elva Verdon.
Elva har gravd seg mer enn 300 meter ned gjennom kalksteinsmassene og strekker seg hele 20 km gjennom området som i dag er selve canyonen.
Andre kilder kan fortelle at den fantastiske kløften stuper 700 meter fra kalksteinsklippene og ned til det smale elveleiet. Siden dette ikke er et bokmanus bryr jeg meg ikke om å sjekke ut kildene skikkelig, men langt ned er det uten tvil. Går du ut på kanten til gjerdet på et av utsiktstedene og lener deg litt ut kan det godt krible litt i magen. Et spektakulært syn.

Ved den ene delen av canyonen finnes den gamle byen Moustiers-Ste-Marie, som absolutt er verd et besøk.
Denne gamle landsbyen ligger på begge sider av en fjellavine og en foss. Byen har i ualminnelige tider vært kjent for keramikk og lavendel, og bygningene langs fjellsiden er et syn i seg selv. Kirken som troner over byen henger i fjellsiden over et uhorvelig antall lange trappetrinn.
De koselige restaurantene serverer god mat, og mens du venter kan du på flere av dem titte ned i fossen og dalsøkket. I ettertid ergrer det oss litt at vi valgte bort en av restaurantene der. Vi skulle bare spise lunsj, og prisene var litt i høyeste laget. Ungene vil også gjerne ha enkle retter. Etter at vi kom hjem fikk vi greie på at denne restauranten har fantastisk mat og 2 stjerner i Michelin guiden. Hadde jeg visst det hadde vi spandert et måltid der.

Byen Moustiers-Ste-Marie.

Bilturen langs Verdon elven og innover nederst i canyonen var også spesiell. Til tross for varselskilt med steinras måtte jeg ut av bilen noen ganger for å fotografere. Ikke særlig høy i hatten løp jeg ut av bilen den ene gangen. Jeg kunne se at det nylig hadde gått et ras da det lå mye småstein i veibanen. Vi måtte bare ha bilde. Den ene steinblokken lå over veien som en halv tunnel. Bilde måtte jeg ha, og satset på at hvis noe kom ned ville det være småstein. Jeg burde kanskje hatt en hatt i dette tilfelle, men det hadde nok ikke hjulpet noe særlig. Tjukk i hue? Kanskje…. Men det hadde jo i alle fall beskyttet meg. Bildet ble flott, men jeg burde tatt flere.

Etter flere dager i gamle byer var vi modne for noe mer moderne. Nice, Cannes, St. Maxime fikk bare korte besøk for vi fortsatte til Monaco.
Vi har vært i Monaco før, men forrige gang kom vi oss ikke opp i den gamle bydelen av Monte Carlo hvor Grimaldi slottet ligger. Vi fant ikke veien. Familiene våre har ledd godt av dette. Sannheten er at vi var inne i parkeringshuset under den gamle bydelen av Monaco. Der gikk en rulletrapp opp til et museum. Varme og sent på dagen som det var, var ikke museum det som sto øverst på lista. Vi droppet det, og dro videre.
Etter mer leting fant vi ingen vei opp til slottet, og dro fra byen.
Når vi kom hjem til Norge kunne min kjære søster fortelle at opp rulletrappen lå den gamle byen, og slottet.

Denne rulletrappen har vært til latter og ergrelse i 6 år nå.
Endelig var vi tilbake, og denne gangen opp rulletrappen.
Vi så byen, slottet, masse politifolk, prins Albert og en stor begravelse i katedralen. Journalister var det også som tok bilder, men vi aner ikke hvem som var død. En gammel og sikkert fin by, men slett ikke den vakreste i løpet av turen.
Ferden gikk videre. Vi setter nesen mot Menton, Italia og stopper til slutt i San Remo. En koselig by, men her var det kaldt, og bare 13 grader.

Veien tilbake til Frankrike går på motorvei og regnet kommer. Men, en fin dag hadde vi.

Hjemturen til Norge er alltid kjedelig, så jeg hadde utstyrt meg med gode lydbøker.
Rett før Burgenbres protesterer min gamle Audi, og kommer med merkelige lyder. Min største skrekk er motorstopp på motorvei, og ungene har klare ordrer om å komme seg ut av bilen og bak autovernet hvis vi blir stående. Vi var heldige. Av en eller annen merkelig grunn er det ei stor lomme langs motorveien, og vi triller inn på den. Opp med panseret for å sjekke…. De siste dagers kjøring på de utroligste svingete veier (skulle tro de var norske) har ristet løs et og annet. En av pluggene hadde rett og slett hoppet av. Med det vi hadde av verktøy kom den på plass igjen.
Når vi nærmer oss Dole, møter vi snø langs veien og etter hvert i landskapet. Vi vet allerede at det har kommet en del snø på Sørlandet, og lurer på om vi får snøføre i Danmark.
Et skikkelig snøvær møter oss ved Frankfurt. Fartskiltene på motorveien reguleres automatisk ned til først 100, så 80. Det kan bli en lang kveld.
Etter en pause og middag, fortsetter snøværet, men ferden går videre, en stund. Pluggen løsner igjen, men også denne gangen er vi heldige. Vi glir inn på en avkjøring, gjennom en rundkjøring og får festet pluggen for andre gang. Det snør resten av veien frem til sør for Kassel hvor vi skal overnatte.
Klokken blir 01 før min søster og familie ankommer hotellet vi skulle møtes på for å kjøre resten av turen sammen. En dieselbil ruller inn på plassen og skrangler fælt. Jeg møter dem nede. Mercedesen er blitt fikset i Spania, men på motorveien i dag hadde de kjørt over en diger stein, som bil nummer to. Den første bilen ble stående, men de skranglet seg videre. Takk og lov, det der kunne godt riktig galt. Ei bånnpanne fra eller til….

Vi spøkte en stund med å sette fra oss bilene i Tyskland, og kjøpe oss nye. Min Audi har i hvert fall gjort sitt med utallige bilturer på kryss og tvers nedover i Europa. Hele 15 land har bilen kjørt gjennom bare de siste 6 år.
Snøen på bilene måtte børstes etter frokost. Og vinteren fortsatte gjennom Tyskland. Litt vær var det i Danmark også, men det bedret seg etter hvert. Sommerdekk og vinterføre passer ikke alltid så godt.
Det var deilig å slappe av på båten over dammen.

I Kristiansand ble vi møtt av et hvitt dekke. Når man da skal 3 mil nordover og inn i landet på sommerdekk er det greit man har dyktig sjåfør, god tid og en Quatro.

Godt å komme hjem? Jo da… Nesten.
30 cm snø, 8 minusgrader, naboen hadde brøytet bort halve blomsterbedet og stauder og stein lå utover plassen, og sist men ikke minst så hadde strømmen vært borte. Dette hadde resultert i at varmepumpa hadde koblet ut. Hele 7 plussgrader møtte oss innendørs.
Det ble litt styr før vi tok kvelden. Klokka var 01, men bilen ble tømt og ved til ovnen båret inn. Varmepumpe, oljeovn og vifteovn ble skrudd på full guffe. Omsider ble ungene utstyrt med tepper og kom seg i seng. Hele huset var gjennomkaldt. Vi fyrte og styrte til i 2.30 tiden og var vel oppe i 13 – 14 grader etter hvert. Stuene og huset er riktignok stort, men først neste ettermiddag var vi oppe i 22 grader. For en kald velkomst.
Gitt om vi ønsket oss tilbake til Frankrike?

Ha en fin vår alle sammen.

  

 

Vurdert til: av 135 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (16)
Skrive en kommentar  |  permalink

En riktig god påske til dere alle sammen.

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, mars 13th 2008 Lagret under: Diverse, Hilsen   Stikkord:påske     

                  

 

En riktig god påske ønsker jeg dere alle sammen.Ta vare på tiden, mulighetene og hverandre.

Vurdert til: av 181 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (30)
Skrive en kommentar  |  permalink

Nå var det på tide med et nytt innlegg. Gir dere også diktet “Mal dagen.”

av Marianne Berge-Hansen in mandag, februar 11th 2008 Lagret under: Bok, Dikt   Stikkord:Bok, Dikt     

                

Nå er det sannelig på tide med et nytt innlegg.
Jeg kan jo ikke ønske godt nyttår helt til påske. Dagene flyr, og det blir mye skriving på bøkene,
så det er ikke akkurat blogging og mer skriving jeg har mest lyst til når jeg tar kvelden. Ja, kveld og kveld. Noen dager skriver og jobber jeg til både 23 – 24 og 01. Det er ikke uvanlig med 10 – 12 timers arbeidsdager for tiden.
Mye skal fremdeles skrives og kilder må sjekkes nøye. Ting skal korrigeres og sys sammen.
Manuset som har hatt arbeidstittelen: Mens vi venter, trenger en ny tittel. Dette var bare en arbeidstittel, og har lett for å bli assosiert med fes. graviditet, og det handler den ikke om.
Den handler om generell allmennkunnskap, morsomme pussigheter, fakta og litt vandrehistorier. Litt av hvert med andre ord. Håper forlaget eller jeg får en god ide snart.
Denne boken skulle vært utgitt 3. mars, men vi utsatte det. Rekker det ikke. En del arbeid gjenstår og døgnet har bare 24 timer. Ny dato er 14. april i bokhandelen. Den andre boken (kjerringråd og husråd i moderne tid) har samme utgivelsesdato. Satser på at den holder. Vi får se.
Ville bare informere litt, så forstår dere bedre hvorfor jeg ikke blogger så mye for tiden.

 

Legger ved et lite dikt som jeg tror jeg ikke har brukt her før.                     

 

 

                     

Mal dagen.                  
Du våkner opp til en ny dag
og dagen er din.
Det er mulighetenes morgen.   
Arkene er blanke,
og du kan farge timene
i de nyansene du vil.

Paletten er opp til deg.
Du kan blande fargene,
slik du ønsker dem.
Det gule solskinnet,
de rødbrune høstfargene,
eller de dunkle brunfargene.
 

Men overse ikke
de himmelblå valørene,
grønnfargene i naturen
og de vidunderlige røde
rosefargene.
Valget er imidlertid ditt.
Mal dagen som du vil.
 

Vurdert til: av 151 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (14)
Skrive en kommentar  |  permalink

Godt Nytt År alle sammen.

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, januar 8th 2008 Lagret under: Dikt, Nyttår   Stikkord:Dikt, drømmer, Nyttår, planer     

                 

Godt nyttår alle sammen, og takk for året som gikk.

Jeg håper dere alle har fått en god start på den nye året.
Gleder meg til å rundt å kikke litt i bloggene igjen.

Ønsker dere alle et riktig Godt Nytt År med disseordene:

Drømmer og planer

Januar kan bli frossen og kald
men ofte så hvit og stille.
Tanker tilbake i tiden går,
det var så mye vi ville.

Enkelte planer blir noe av
andre forsvinner i luften.
De mest fantasifulle ofte blir
tilsidelagt av fornuften.

Drømmer og håp i det nye år
og muligheter så mange,
er tanker vi gjør oss i januar
når kvelder ofte blir lange.

Så tenn et lys og kos deg i kveld
mens planer og drømmer får flyte.
Det beste med planer ofte er
å selve drømmen få nyte.

Det var på tide å stikke innom bloggen igjen. Dagene går så fort. Jeg fikk ikke det jeg ønsket meg aller mest til jul. (72 timer i døgnet) Så jeg får gjøre det beste ut av de timene døgnet har.

Jeg skriver og skriver. Det vil si begge bokmanusene er nå hos forlaget til bearbeidelse, så jeg har en liten pause. Men, de vil nok gå noen ganger frem og tilbake for bearbeidelse og korrigeringer / språkvask, før de er klare til trykking. Det er bare 8 uker til ”Mens vi venter” (en bok om alt mulig for å lese mens man venter på tog, fly osv.) skal være i bokhandlene, så det er bare å stå på frem til trykking.

Vurdert til: av 154 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (16)
Skrive en kommentar  |  permalink

God Jul og Godt Nyttår til dere alle sammen.

av Marianne Berge-Hansen in søndag, desember 16th 2007 Lagret under: Dikt, Hilsen, Jul   Stikkord:Dikt, Hilsen, Jul, juledikt, julehilsen     

                                                          

Jeg vil med dette
ønske alle bloggere

En riktig God Jul og et Godt Nytt år.

 

Hilsen Marianne

 

Advent 

Lysene tennes der ute
på treet så vakkert de står,
og lyser opp vintermørket
mens vi hurtig mot julen går.

En advent med mye glede,
vi baker og leser ei bok.
Så koker vi litt kakao
og tenner et lys i en krok.

Det klippes små hvite engler
og pasta blir malt i gull.
På kjøkk’net står mor og baker,
både snipper og fine Strull.

Så lager vi kort og skriver
med ønske om jul som blir fin.
Og sender med denne hilsen
en klem fra familien min.

***

En liten hilsen

Så hvitt og stille
det daler ned
med bud om vennskap
og julefred.

Litt stemningsfulle
foruten lyd
de danser sammen,
det er en fryd.

Med hvite snøfnugg
min tanke går
til gode venner,
som hilsen får.

Det er så vakkert
så friskt og hvitt.
Jeg kjenner glede
i hjertet mitt.

***

En stjerne

En advent så vakker
med lys og med sne,
en stjerne på him’len,
løft blikket og se.

Vår stjerne den hilser
høytidlig og flott.
Med håp om at alle
kan ha det litt godt.

Den sender et budskap
med kjærlighet stor.
La omtanken spre seg
omkring på vår jord.

God jul her til alle
vi sender av sted,
med ønsker og tanker
du stjernen vil se.

***

Forventning

Det tindrer i små barneøyne
forventningen er ganske stor,
og tulla hun tenker tilbake
hvor fin julen den var i fjor.

Familien samles rundt bordet,
det hele er pyntet og flott.
Og far ber oss alle huske
at vi har det inderlig godt.

I takknem’lighet gavene åpnes,
de er pyntet med kjærlig hånd.
Mye omtanke ligger bak gaven,
med papir og de vakreste bånd.

***

Stjernehimmel

Når kveldens mørke senker seg
og nattehim’len står
med mange hvite stjerner på,
jeg håper at vi får:
En avslutning på dette år
med omtanke og klem.
Som vil med stjernehim’len spre
seg i de tusen hjem.

***

Treets budskap

Når treet står pyntet
med stjernen på topp,
de små barneøyne
i spenning ser opp.

Og stjernen i toppen
skal minne oss om,
en stall og en krybbe
som ikke sto tom.

Små kuler så skjøre
lik jordkloden vår,
i ramme av glitter
som rundt treet går.

Med kurver som hjerter
av omsorg så stor,
et kjærlig symbol på
det som i oss bor.

Små svevende engler
forkynte en gang,
et budskap så vakkert
med deres sang.

Av lenker i vennskap
en høytid så fin,
det ønsker i deg
og familien din.

   

 

 

 

 

 

Vurdert til: av 157 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (27)
Skrive en kommentar  |  permalink

Julegaver. Her er noen tips og ideer.

av  in søndag, desember 2nd 2007 Lagret under: Juleplanleggeren - julebok   Stikkord:Gave, gavekurv, gaver, julegavekurv, julegaveliste, julegaver, juleplanleggeren     

 

Julegaver til noen og enhver.

Ja, så sitter jeg her og skriver igjen. Skulle ha en pause i skrivingen (manus), men hva gjør jeg…… blogger.
Forandring fryder.
Må vel si som Ingrid Espelid: ”så joksar vi litt”.

Innholdet nedenfor er fra boken ”Juleplanleggeren”, kopiert fra manus. Jeg fikk bare behov for å hjelpe når jeg sitter på en slik liste.

Det går fort mot jul, og flere bloggere står i beit for ideer til julegaver.

Her gir jeg dere noen tips og ideer med ønske om en fin og koselig adventstid.

Julegaver i kurv / forslag til inspirasjon

Julegaver i kurv lager du selv og fyller dem med forskjellige ting. Pakk dem i folieposer som kjøpes på blomsterbutikker eller på gartnerier. Pynt dem til slutt med en fin sløyfe i toppen.
30 forslag:

Bilkurv I. fylles med: forskjellige rubbing og poleringsmidler, såpesvamper, pusseskinn, lær middel, sjampo til seterens, vindus spray og kanskje et gavekort på en hjelpende hånd ved neste bilvask.

Bilkurven II. fylles med: is skrape, liten kost, lås spray, kondensfjerner, is beskyttende trekk til frontruta og en liten flaske vindusspyler veske.

Blomsterkurven fylles med: en potteplante, gjødsel, dusjflaske, bladglans og en liten vannkanne. Kanskje også en liten bok om potteplanter.

Bodykurven fylles med: håndkle, dusjsåpe, sjampo, balsam, bodylotion, hampvott, skrubbekrem, neglebørste, oljer, hårbørste, kam, badeskum, deodorant eller parfyme.

Brevkurven fylles med: brevpapir eller ark, blyanter, penner, blyantspisser, viskelær, klistermerker, konvolutter, frimerker, postnummerbok (gratis på posthuset), adressebok, kaffe og et krus.

Båtkurven fylles med: polering, pusse og vaskemidler til båt, øsekar og en ny skipperlue.

Hagekurven fylles med: liten spade, rake og ugressopptaker, en pose jord, dusjflaske, gjødsel, hagesaks og frø. Kanskje også en liten hagebok, eller et lite vintergrønt tre.

Hobbykurven fylles med: maleblokk, pensler, maling og annet maleutstyr.

Håndarbeidskurven I. fylles med: strikkepinner, garn, mønster, maskepinner, stoppenål, saks og eventuelt knapper.

Håndarbeidskurven II. fylles med: heklegarn, heklekroker, mønster, saks og nåler.

Håndarbeidskurven III. Fylles med: stramei eller annet broderistoff, mønster, garn, saks og nåler.

Hårkurven fylles med: hårstrikk, spenner, kam, hårbørste, bøyler, sjampo, balsam, hårskum eller hårspray og kanskje en frisørtime.

Julekurven fylles med: småkaker, nøtter, marsipan, sjokolade, kaffe, julekrus, halmbukk, juleduk, lys, servietter, gløgg, nisse og julestjerne eller julepynt. Gjerne også med julepålegg, men da må den lages i siste øyeblikk og oppbevares kaldt.

Kaffekurven fylles med: forskjellige kaffesorter / smaker, 2 krus, kjeks og sjokolade. Evt. også duk, lys og servietter.

Kjøkkenkurven fylles med: koppehåndklær, kluter, oppvaskkost, gryteskrubb, oppvaskmiddel og kanskje en potte med krydder urter.

Kontor kurven fylles med: blokk, penner, blyanter, viskelær, binders, blyantspisser, tape, skilleark, plastlommer, ringperm, pennekopp, konvolutter og ark.

Kosekurven I. fylles med: kjeks, oster, to krus, lys, servietter, en liten duk, te, druer og oliven.

Kosekurven II fylles med: liten duk, lys, servietter, forskjellig salt og søtt og en flaske vin.

Kosekurven III fylles med: kryssordblader, kryssordpenner, krus, kaffe, konfekt, kjeks og kanskje en kryssordbok.
Kryssordblader og lignende kan byttes ut med en roman eller to.

Krydderkurven fylles med: tørkede urter fra egen hage. Pakk hver bukett i stoff eller farget metallfolie. Eller: kjøp krydderurter i potte. Det skulle være en del å få tak i selv vinterstid.

Manikyrkurven fylles med: håndkle, neglelakk, neglelakkfjerner, vanlig fil, fot fil, rasp, såpe, håndkrem og fotkrem. Kanskje et gavekort med manikyr. Det hele kan gjerne settes i et vaskevannsfat istedenfor i en kurv. Pakkes pent i foliepose.

Matkurven fylles med: supper, gryteretter, pasta, stuinger, sauser, hermetikk, kaffe, te og noe søtt.

Oppusningskurven fylles med: sparkel og sparkelspader, white-spirit, sandpapir, pussekloss, malerpensler, rørepinner og engangs hansker.
Kanskje også en pose kaffe og to gøyale krus blir populært.

Skikurven fylles med: skismøring, reimer til å binde skiene / skitrekk, termos, kopp, matboks, raggsokker, lue, ski hansker, solbriller, solkrem, ull undertøy, leppepomade, pannebånd og kanskje kart og kompass.

Strikkekurven fylles med: garn, pinner, maskenål og mønster.

Sykkelkurven fylles med: sykkelflaske / vannflaske, sykkelpumpe, lykt?, lappesaker, bagasjestrikk, gelesete og kanskje en sykkelveske.

Sykurven fylles med: stoffrester, knapper, hekter, glidelåser, trådsneller, spoler, synåler, knappenåler, sikkerhetsnåler, sakser, målbånd, sprettekniv, stoppesopp, trykk knapper, fingerbøl og nålepute.

Tegnekurven fylles med: blokk, fargebok, blyanter, linjal, penner, viskelær, blyantspisser, pennalhus, farger og tusjpenner.

Treningskurven fylles med: joggedress, vannflaske, svettebånd, skritt teller, t-skjorte, dusjsåpe, sjampo, håndkle, (lommeradio, refleksvest), og evt. et gavekort til trenings studio.

Utstyrskurven fylles med: sleiver, slikkepotter, visper, boksåpner, plastbokser, kniver, ostehøvel, kakespade, steikespader, salt og pepper bøsser, grytekluter, tidsur, flaskeåpner, eggdeler, oppvaskmiddel, oppvaskkost, gryteskrubb, såpe, kluter og koppehåndklær. Er ikke dette nok, fyller man på med brødposer, mellomleggspapir, matpapir, bakepapir, plastfolie og stålull. Og kanskje litt mer forskjellig spennende krydder.

Gavekort i form av din tid eller en tjeneste.

Lag et flott gavekort å skriv på hva du vil gi mottakeren.

* Barnevakt kort til en venninne eller datter.

* Treningskamerat. Tilby deg å trene sammen med en venn eller venninne et par ganger i uken. Kanskje godt for dere begge.

* Baking. Gi et gavekort på kaker til en fødselsdag, eller rett og slett nybakt brød hver helg i noen uker fremover.

* Kjøp teater eller kinobilletter til deg og en venninne, eller til en venninne og hennes mann. Med den siste gaven passer det kanskje å tilby barnevakt samtidig.

* Kjenner du noen som ikke liker å vaske bilen. Ja da er det jo enkelt. Alle setter pris på en grundig bilvask ute og innvendig.

* Middag. Man behøver jo ikke alltid gå ut for å spise en god middag. Gi et gavekort på 4-5 bedre middager hjemme hos deg.

* Hunder trenger lufting. Kanskje kjenner du noen som ikke kan gå tur med hunden i øyeblikket. Gi et gavekort på en luftetur et par ganger i uken. Eller kanskje eieren vil sette like stor pris på lufteturen sammen med deg.

* Hagearbeid kan bli et ork med tiden. Noen ganger har vi fått oss større hage enn krefter. Spesielt vår og høst. Gi et gavekort med din hjelp til våren. Kanskje ble det så koselig at du tar høsten med.

* Snømåking er en takknemmelig gave å gi til alle godt voksne som har levd en stund.

* Nedvasking. Er du glad i å vaske, så kjenner vi nok mange som ville sette pris på litt rundvask.

Ønskeliste / Gaveliste – noen ideer


abonnement på hobby eller interesseblad
adressebok
akebrett
akrylmaling – blokk – pensler
akvarellmaling – blokk – pensler
almanakk
arbeidslampe
arkivboks
arkivmappe
armbåndsur
armebånd
aromaterapi
atlas
aviskurv

badehylle
badehåndklær (gjerne med monogram)
badeoljer
badevekt
badmintonracket
bag
bakerutstyr
balkongflagg
bamse
barnepass
barometer
basketball
batterilader
bestikk
bestikk kurv
bil eller båt poleringssett
bilder
biler (mener da lekebiler)
bilting
bodyprodukter
Bonsai tre
bordlampe
bordtennis
brannslukningsapparat
brannvarsler
brevpapir
brodder (til sko)
brusåpner
brystnål
brødbakermaskin
brødrister
buksepresse
bøker

cd plater
cd plater (til å spille inn på)
cd walkman

dagbok
dansekurs
darts (pilkast) evt. med skap
datakurs
do kost med artig figur
do radio
drill
duker
dukke
dvd
dvd (til å spille inn på)
dyrebøker
dør banker (mest til pynt på døren)
dørhåndtak
dørklokke
dørmatte (mange artige)
dørskilt
dørslag

eggedeler
eggeglass
eggeplomme skiller
eggkoker
espressokanne
elektrisk boksåpner
engelsk kurs
etasje fat
ett binds leksikon
Europa veikart bok

familiefotografier, evt. i lite album
fargeblyanter
fat
fat med hjemmebakte kaker
feiekost
figurer
fillerye
filmkamera
fiske boks (til krokene)
fiskebøker
fiskefat
fiskegryte
fiskekroker
fiskespade
fiskestang
fiskeutstyr
flaggstang
flaks lodd
fleecepledd (med monogram)
foldekniv
fondygryte
fotball
fotlenke
fotoalbum
fotoapparat
fotografi
fransk kurs
frimerke samler sett
frimerker og brevpapir
frukt skål
fruktkniver
fuglebrett
fuglebøker
fuglemater
fyllepenn
fødselsdagbok

garn – mønster – pinner
gavekort
gir knott (til bilen)
gitar
gitartrekk
glass
globus
golfkølle
gorojern
gamasjer
grillsett
gryte
gryte underlag
grytekluter
gulvteppe
gym bag
gå – staver

hagestatue
hammer
hampvott og bodyprodukter
hansker
hattehylle
hjulvisp
hodelykt
hoppetau
hullemaskin
hurtigmikser
hydrometer
håndarbeid (evt. garn og pinner)
håndball
håndkle (med monogram)
håndsag

ildfaste former
Irish coffee sett
is skrape
isbeskyttelse matte til bilruta
ismaskin

jakke
jerngryte
joggedress
julekurv med julesnadder
juletrepynt
juletrekuler – håndmalte

kabelsnelle
kaffeavtale på bensinstasjon
kaffeboks
kaffekanne
kaffekjele
kaffeservise
kaffetrakter
kakebokser
kakefat
kakegafler
kakesprøyte
kalender med familiebilder
karaffel
kartbok
kikkert
kino billetter
kjelke
kjøkken klokke
kjøkkenhåndklær – kost – kluter
kjøkkenvekt
kjøleskap magneter
kleshengere (kan jo evt. dekoreres)
klesklyper
klokkeradio
knagger
knebeskyttere
kobberkjele til ved
koffert
kokebok
kokkekniv
konfekt
kortstokk (med kabalbok)
krabbe bestikk
kromkakejern
krus
kryssordblad abonnement
kryssordblad med kryssordpenn
kryssordbok
kulepennsett
kurv
kurv med body produkter
kurv, med div. bil produkter
kurv med hageting
kurv med kjøkkenutstyr
kurv, med krus og div. te sorter
kurv med krus og spesiell kaffe
kurv med male og hobby ting
kurv med verktøy
kurvstativ (elfa eller noe annet)

lampe
lampebord
lavalampe
linjal sett
litermål
litografi
lommebok
lommelykt
lommeur
lottokupong
lue sett
lysestaker
løk hakker

makuleringsmaskin
manualer
massasjepute
massasjeskrubb
matboks
matter til bilen
medisinskap
mikrobølgeovn
miksmaster
mini ski
minnebok
mobiltelefon
mokkamaster
mopp
morgenkåpe (evt. med monogram)
myntsamler sett
mønster sakser

nakkepute (oppblåsbar)
nakkepute til oppvarming
nattbord
nattbordlampe
nattlys
nattøy
naturhåndbøker
nøtteknekker

olje ovn
oljemaling – blokk – pensler
oppbevaringsbokser
oppblåsbare kleshengere (til å tørke gensere på)
oppslagstavle
oppslagsverk

paiform
parafinlampe
paraply
passer
peispuster
peissett
peistenner
pennalhus (sy evt, selv i teddystoff)
perlekjede (mye kan lages)
pidestall
pizzabrett
pizzahjul
pledd (gjerne påsydd navn eller hilsen)
pokal til verdens beste
postkasse (gjerne dekorert)
potet skreller
potteplante
primstav
puslespill
pussemaskin
puter (kanskje selvlagede?)

radiovekkerklokke
rammer (kjøp evt. billige og pynt dem)
refleksvest (broder evt. på navn)
regntøy
reise
reiseradio
reisestrykejern
reisevekkerklokke
ring
ringpermer
rivjern / rasp
rumpetaske
rulleski
ryggsekk
ryggskrubbekost

sakser
salatbestikk
salt og pepper kvern
sangbok
sausnebb
sengeteppe
sengetøy
serveringsbestikk
serveringsbrett
setetrekk til bilen
sikksakk saks (til stoffer)
sild på glass
sinkspann til aske
sitruspresse
sitteunderlag
sjal
sjokolade kurv
skalldyr bestikk
ski pose
ski dress
skittentøyskurv
ski utstyr
skjerf
skjærefjøl
skohylle
sko tørker
skohorn
skritt teller
skrive / notatbok med monogram
skrivebords sett
skrivebordslampe
skrivepult
skriveunderlag
skrue boks
skrujern (oppladbart)
skrujern holder / stativ
skrujernsett
skrutvinge
skøyter
slikkepott
slips (kanskje litt artig)
slipshenger
smykke
smørbrød grill
snøbrett
snøskuffe (med tilbud om å bruke den?)
solur
spa (bad)
spagetti boks
spanskkurs
sparebørse
spark
sparkesykkel
spaserstokk
speil
spill
stavmikser
stearinlys og servietter
stekepanne
stettfat
stiftemaskin
stillongs
stjernekikkert
stoppeklokke
stresskoffert
strykejern
stumtjener
ståltermos
sykkelflaske
syltetøyglass tang
såpedispenser

te boks
te kanne
teater billetter
tegnesaker
tennisracket
teppe
termometer
termos
tids ur
tidskriftsamler
toalettveske
treningsdress
trillebord
trimsykkel
truser med gøyale motiver
trådsnelle skrin
tursekk
tursett
turstaver
tusj
tv kanne
tyskkurs
tøfler
tørkestativ

ullgenser
ullundertøy
undertøy
urne
ute termometer

vaffeljern
vannkoker
varmeflaske
varmepute
varmeteppe
varslingsur
vase
vedkasse
vedkurv
veggklokke
vegglysestaker
veggteppe
vekkerklokke
verktøyhyller
verktøykasse
verktøysett
veske (mye kan sys og lages)
videotape av barna
vin åpner
vindusviskerblader
vinstativ
værhane

wok gryte
wok oppskriftsbok

ørepynt
øsekar

Kilde: Juleplanleggeren


 

Vurdert til: av 200 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (43)
Skrive en kommentar  |  permalink

Julehilsen og dikt til julekort og julebrev.

av  in torsdag, november 29th 2007 Lagret under: Dikt, Jul, Juleplanleggeren - julebok   Stikkord:Dikt, Jul, juledikt, julekort, juleplanleggeren, julesang     

             

 

Nå går det fort mot jul, og adventstiden er i gang om et par dager. Mange av dere er sikkert i full gang med å skrive de utallige julekort som snart skal sendes ut.
Her får dere noen dikt, vers og sanger.
Kanskje kan dere bruke noen av tekstene på et kort eller i et julebrev. Bruk hele diktet, ta noen vers eller skriv om.
Kos dere med skrivingen.

 

Julehilsener til brev og kort.

 

En vinternatt så stille
og snøen laver ned.
På himm’len ses en stjerne
som snart gir julefred.

Mot jul går mange tanker
og omtanken den blir,
til mange ord som skrives,
på kort og brevpapir.

Med ønske om at alle
en riktig fin jul får.
Vi ønsker dere også
et riktig Godt Nytt år.

***

 

En stjerne på himmelen blinker
det nærmer seg julen igjen,
og Betlehems stjernen den lyser,
for meg og for deg min venn.

Vi trenger et vakkert inntrykk,
en venn som kan holde vår hånd.
Jeg tenker med glede tilbake
på kjærlige vennskapsbånd.

Mitt ønske for julen vil være
at varme tanker når frem.
Så sender jeg deg min kjære
god jul, og en riktig varm klem.

***

 

Det går fort i mot jul
og vi vasker og baker.
Det ryddes og styres,
i boks kommer kaker.

Ja gaver skal kjøpes,
det er ganske mange.
Vi julekort skriver,
og kvelder blir lange.

Men ta deg nå tiden
til å sitte litt ned.
Les dette kortet
i ro og i fred.

Med ønsker til dere,
om jul som blir fin,
vi sender med dette,
en flaske god vin.

***

 

Så er det desember,
en jul er i vente,
men vi glemmer så lett
hva som egentlig hendte.

Vi vasker og baker,
drar pakker med hjem,                      
men glemmer så ofte
et barn i Betlehem.

Det lyser en stjerne
på en himmel så klar,
la oss sende en takk
for alt som vi har.
                  
                             

***           

 

God jul til dere alle
vi sender til hvert hjem,
selv om vi gjerne ville,
dra rundt med juleklem.

Desember den er fløyet
så altfor fort av sted.
Snart over alle husene
seg senker julefred.

Må julen ha det innhold
vi ønsker den skal få,
med mange gode minner,
vi husker etterpå.

God jul til alle sammen,
ja takk for dette år.
Og nyttårsønsker fra oss
de også til deg går.

***

 

God jul vil vi ønske
til fjern og til nær.
Vi hilser familie,
og venner så kjær.

Må nyåret også
gi drømmer og tro,
på at fremtiden bringer
en tid som er go’.

Vi ønsker med dette
en høytid så fin.
En hilsen til deg
og familien din.

***

 

Adventstiden
den flyr altfor fort,
det var så mye,
vi skulle ha gjort.

Ønsker og planer
ligner hverandre,
og tradisjoner,
vi ei vil forandre.

Men nyt denne tiden,
som nå er så fin.
Se stjerner som lyser,
på himmelen din.

Ja lær deg å like         
litt vinter og kulde.
Finn frem i deg barnet,
la snøballen rulle.

Så sender vi ønsker,
til alle av sted.
Med håp og forventning
om julefred.

Til slutt vil vi takke,
for året som gikk.
For vennskap og omtanke
blant det vi fikk.

***

 

I adventstiden når kveld seg senker,
blir julestri og julelenker,
et av de minner vi alle får,
som ei forsvinner, i år som går.

***

 

Julestrev og julestri,
adventstiden flyr forbi.
Mange planer kom og gikk,
men jeg tiden ikke fikk.

Skulle lage gaver selv,
men var trett når det ble kveld.
Kakebaksten er nå klar,
uff så mye tid det tar.

Neste år det lover jeg
at du skal se mer til meg.
Ned med tempo, frem med glede,
være mye mer, til stede.

Ja en julehøytid gjør
at man tenker mer som før.
Slekta og de kjære venner,
lys i våre hjerter tenner.

La nå dette lyset brenne,
så vi riktig godt kan kjenne,
gleden ved og elsket være
av vår slekt og venner kjære.

God jul og godt nytt år.

                                     

***

 

God jul vi dere hilser
og sender kort av sted,
med ønsker om at alle,
skal stjernene få se.

Desember himm’len vakker
den er et skue verd.
Så løft ditt ansikt oppad
og tenk på deres ferd.

For stjernen den vil lyse
på himm’len klar og stor,
og gi oss mange tanker
hva skjedde på vår jord.

Vår jul er mer enn gaver
god mat og julepynt.
Vi har vårt evangelium
som også ble forkynt.

Med ønsker om at alle
en fredfull jul nå får.
Vi sender varme tanker
som her til alle går.

***

 

Julestemning fyller huset,
bakst fra kjøkken, lukter godt.
Badekaret står og skinner,
gangen har litt såpe fått.

Ungene de klipper engler,
far han henter masse ved.
Det på peisen lystig brenner,
ute begynner det å sne.

Adventstiden er så stille,
hem’ligheter råder her.
Heldigvis så flyr jo tiden,
julen den er ganske nær.

Spenningen kan føles ofte;
litt for store, mest for små.
Og vi ønsker alle sammen
julen den må komme nå.

Med en hilsen her vi sender,
julekort med ønsker på,
om at dere alle sammen
riktig god jul måtte få.

***

Julestemning. (sang)
Mel: Romjulsdrøm.

En julestemning vi i hjertet kjenner,
den gjør så godt, og varmer sjelen vår.
Vi tenker på familie og venner
og på all hyggen man med julen får.
Med barnslig glede vi med barna baker
så lager vi litt julepynt til tre.
Ja kanskje henger vi opp pepperkaker
og sender mange julekort avsted.

Desember er så stemningsfull og vakker
hvis man kan finne roen i seg selv.
Og kanskje huske på at julepakker
er mindre viktig på en julekveld.
Ja med et smil av glede til hverandre
og litte granne til dem som er små,
da kan vi kanskje på vår jul forandre
så rette julestemning vi vil få.

***

  Julesang.
mel: Julepresangen.

Vi går mot jul med raske skritt, og mor hun vasker ned.
Det er visst det som her må til for å få julefred.
For tak og vegger skal ha vask, før mor hun er fornøyd,
så hele dagen står hun over vaskebøtta bøyd.

Ja det blir sikkert pent,
når alt er vasket rent,
men kveldene blir lange og hun legger seg så sent.

Når vaskingen er ferdig, så står bakingen for tur,
vi barna hjelper det vi kan og lillebror er lur.
Han spiser mer enn han lager ut av deigen sin,
og mor hun sier: at du vil få vondt i magen din.

Og det går sikkert bra,
av deigen blir han gla’,
men vil jo gjerne også litt av kakebaksten ha.

Vi julekorger fletter, mens ho mor litt sølvpuss tar,
og plutselig i døra inn med gaver kommer far.
Han lurer på om det er noe han kan bidra med,
mor gir ham nal og bøtte før han skynder seg av sted.

Så tar han vindusvask,
men den blir meget rask,
for bøtta går i gulvet med et veldig stort pladask.

I adventstiden pynter vi og pakker gaver små,
og lager merkelapper som vi også setter på.
Men mor får sene kvelder når hun skriver julebrev,
hun er nok ganske sliten blitt av alt sitt julestrev.

Men julen kommer snart,
og alt er nesten klart,
ja bruker hun to kvelder til, er julepost besvart.

De siste ukene før jul da kommer nisser frem,
og finner så sin faste krok som blir til nisse hjem.
Vårt hus er pyntet og en julestemning siger inn,
den blir jo ganske voldsom i et lite barnesinn.

Det lukter appelsin,
og gløgg med litt rosin.
Se mor har røde rosekinn og er så julefin.

Og endelig er dagen kommet da han far tar inn
det vakreste av alle trær får plass i foten sin.
Med kuler, hjerter, engler og litt spray av kunstig sne’,
så pynter vi i sammen dette vakre juletre.

Det er snart julekveld,
og den blir spesiell,
når mor og far får gaven som jeg har fått laget selv.

 

Med disse ord ønsker jeg dere alle
en riktig god førjulstid.

Hilsen Marianne         
                                                

Noen av tekstene er fra:
Juleplanleggeren.

 

Vurdert til: av 162 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (24)
Skrive en kommentar  |  permalink

Det er snart tid for å skrive julekort

av Marianne Berge-Hansen in tirsdag, november 20th 2007 Lagret under: Dikt, Jul   Stikkord:Dikt, julekort     

                           

                            

Det er snart tid for å skrive julekort.

Jeg er litt nyskjerrig og lurer på hva dere gjør.
Sender du fremdeles julekort, eller sender du julehilsen på mail?
Hvis du sender julekort, skriver du bare “God jul og Godt Nytt år”? 
Jeg bare lurer rett og slett fordi jeg tror tradisjonene våre er i ferd med å forandre seg.

Selv er jeg glad i tradisjoner, men de har endret seg de senere år. Noen år lager jeg julekortene selv og setter inn et bilde av familien.
Andre år skriver jeg julebrev med en oppsumering av hva vi har gjort det siste året, om hvor somerferien gikk o.s.v.
Den største forskjellen er at tidligere ble alt skrevet for hånd.
Med rundt 50 julekort tok det sin tid. Det er nok ikke mange som gjør det i dag. Jeg hadde rett og slett ikke klart og skrive julebrev til så mange på 2-3 sider. Takk og lov for data.
Brev med frimerke bruker jeg innimellom, men det er heller ikke ofte. Til jul benytter jeg også anledningen til å bruke mail til mange. Alle kort og brev jeg kan levere selv, printer jeg ut. Men …. den eldre garde synes det er koselig med et ordentlig kort eller brev selv om de har mail.
Da får de det.

Jeg er kanskje litt kravstor, men det mangler noe, når jeg får julekort med “god jul og godt nyttår på.
I det minste skriver jeg med et vers eller dikt med gode ønsker for det kommende år.
Nei, selvfølgelig kan ikke alle skrive dikt. Det skal jeg hjelpe dere med i år. Skal etter hvert lage en bloggside med dikt og vers til kort.
Synes bare det var litt tidlig ennå.

Men fortell meg nå…. Hva gjør dere?

Stress ned…..

Sett deg ned et øyeblikk,
lukk øynene.
Gjør ingen ting.
Kan du høre stillheten?
Ikke det!
Fortreng alle lydene.
Lytt til stillheten mellom lydene.

La tankene fare.
Ikke tenk på alt du skulle gjort.
Tenk på gode minner:
Sol og sommer,
ferie,
en frisk skitur,
kosestund med barn eller barnebarn,
et vennelag,
en fødselsdag.

Tankene dine fylles
med gode og positive opplevelser.
Kroppen får ny energi.
Når du nå åpner øynene
og fortsetter med dine gjøremål,
er det med lette steg
og gode minner.

Men husk å stress ned innimellom.

 

Vurdert til: av 187 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (40)
Skrive en kommentar  |  permalink

Et bud om fred…..

av Marianne Berge-Hansen in søndag, november 18th 2007 Lagret under: Dikt, Vinter   Stikkord:Dikt, fred, Vinter     

 

Fred

Det er så veldig stille,
taust daler snøen ned,
som hvite små krystaller
den bærer bud om fred.

Den ren og hvit her faller
så mykt ned på mitt kinn,
og renner som en tåre
før den blir tørr av vind.

Med håp om fred for alle
som lever på vår jord,
selv om det ikke snør der
i landet hvor du bor.

Vurdert til: av 144 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (12)
Skrive en kommentar  |  permalink

Stemning. En vinterdag så mørk og kald…..

av Marianne Berge-Hansen in søndag, november 18th 2007 Lagret under: Dikt, Vinter   Stikkord:Dikt, stemning, Vinter     

             

 

Stemning.
En vinterdag så mørk og kald
med snø som daler tett.
Den pakker skogen varsomt inn
så vakkert rett og slett.

Et vinterbilde helt unikt
så stemningsfullt og flott.
Med greiner bøyd av snøens vekt
vi skjønnheten har fått.

Den renhet og den stemning som
et vinterbilde gir.
En følelse av eventyr
den i mitt hjerte blir.

 

Vurdert til: av 150 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (6)
Skrive en kommentar  |  permalink

Er farsdag noe tull?

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, november 8th 2007 Lagret under: Dikt   Stikkord:Dikt, farsdag     

Er farsdag noe tull?IKKE misforstå….
Jeg mener for all del ikke at vi skal droppe farsdagen (eller morsdagen). Det er hyggelig med slike dager som vi viser at vi setter pris på hverandre. Egentlig burde vi gjøre det oftere, og ikke bare på fastsatte dager.

Når jeg spør om farsdag (morsdag) er noe tull, så mener jeg i den forstand handelsstanden har fått det til å ta helt av.
De to dagene er nesten gjort til en ekstra fødselsdag. Det er jo hyggelig med gaver, men for enkelte har det tatt litt av. ”Far eller mor”, betyr ikke noe mer fordi om man kjøper dyre gaver.
Det er oppmerksomheten som teller.

- Lag (eller kjøp) et pent kort. (evt. sammen med barna)
- Skriv et kort med vers eller dikt.
- Kjøp en enkel rose.
- Frokost på senga.
- Gi ham et krus og en pose kaffe.
- En sjokolade og en klem.
- Vask bilen hans.

Dikt og vers til kort.

P – passelig – perfekt – populær – person
A – absolutt – aksepterte – ambisjoner
P – prima – partner – perfekt – pågangsmot
P – pålitelig – plattform – pliktoppfyllende – påfunn
A – anførende – ansvarlig – ankerfeste

***

Nå er det farsdag
og du er den beste.
Du stiller opp
og er med på det meste.

Hvis alle fedre
var nettopp som deg.
Mange lykk’lige barn
hadde hatt det som meg.

Jeg er glad i deg pappa
og her skal du få
”ettusen” (1000) klemmer,
men to får du nå.

***

Tre vakre ord vil jeg gi til deg på farsdagen.
”Glad i deg”.

***

Du pappa er tøff og mandig,
ja det har du vært bestandig.
Du mange myke sider har
og derfor er en super far.
Så her en klem du får fra meg,
fordi jeg er så glad i deg.

***

Det er ikke alltid så lett å si
ord som vi ofte tenker.
Da er det nok lettest med poesi
og ord i lange lenker.

En tanke jeg sender så varm og god,
med vinden den flyr av sted.
Så åpne ditt vindu og sitt i ro,
kjenn klemmen jeg sendte med.

***

Alltid til stede,
jeg vet hvor du er.
Den beste av mødre
hun sitter jo her.

Min mamma hun vet
når jeg trenger en klem.
Hun steller og lager
et koselig hjem.

DU er den beste
av mødre jeg vet.
Din omsorg den varmer,
av øm kjærlighet.

Takk kjære mamma
for alt du gir meg.
Du er så utrolig.
Jeg er glad i deg.

***

Mor.
Med mange hvite blomster
som perler på en snor.
Konvallen står så vakker
i skogen der den gror.
Og med til mor jeg plukker
en kjempestor bukett,
for hun er like vakker
som konvallen jeg har sett.

***
Prinsessen.
Tenk å få være prinsesse,
å få sitte på kongens fang,
Kunne høre ham fortelle,
om de ting som skjedde en gang.

Tenk å være en riktig prinsesse,
å få bo i et kjempeslott,
ligge i himmelsenger,
ja, det hadde vært flott.

Tenk å gå på ball hele uken,
i fineste glitter og stas,
Kunne gjøre det man ville,
uten foreldrenes mas.

Men jeg er jo en liten prinsesse,
min far og mors store skatt,
og jeg ville nok ikke trives,
om jeg andre foreldre skulle hatt.

Så med disse ord jeg vil takke
i rikt monn har jeg fått
av kjærlighet, tillit og omsorg,
i barndomsår som er gått

.

***Noen fakta opplysninger:

Farsdag.
Som mange andre feiringer kommer også farsdagen fra USA. Feiringen her i Norden og Norge begynte først etter andre verdenskrig. Feiringen har sin opprinnelse fra 1909 da datteren til William Smart i Washington, som var veteran fra borgerkrigen, ville ære sin far. Det er ikke en offisiell dag i Norge.

Morsdag
Hedersdagen for mødre har selvsagt også sin opprinnelse fra USA, og ble innført i 1914. Først i 1918 kom den til Norge.
En annen kilde oppgir andre årstall, men historien er den samme.
Morsdagen knyttes Anna Jarvis (1864-1948) som innstiftet dagen i 1907, til minne om sin mor som døde to år tidligere.
Jarvis ønsket å hedre mødre i hele verden. I 1912 ble det opprettet en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for å innføre denne dagen i alle land.
Den første feiringen her til lands, skal ha vært i Bergen metodistkirke under første verdenskrig.
Historien forteller også at Jarvis ikke var fornøyd med at merkedagen ble kommersialisert.

***

 

Ønsker en riktig fin farsdag til medblogger ”Bare –Henning”
(som nå ikke bør føle seg forbigått)
og alle andre fedre.
 

       

Vurdert til: av 146 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (21)
Skrive en kommentar  |  permalink

Litt tidlig? Kanskje ikke. Det er november, og gaver og jul skal planlegges

av Marianne Berge-Hansen in onsdag, november 7th 2007 Lagret under: Bokomtale, Bøkene mine, Bøker, Dikt, Ideer, Juleplanleggeren - julebok, Tips   Stikkord:Bokomtale, Ideer, julegaver, juleplanleggeren, planlegging, Tips     

                
 
Så er vi allerede en uke inne i november.


Det går raskt mot jul.

Noen av oss har allerede fått kjøpt noen julegaver, og planlegger å lage noen småting til dem vi er glade i.
Det vanskeligste med julegaver er at de fleste av oss har alt vi trenger, og mer enn det. Hvordan i all verden skal man da finne på noe?
Husk at det er tanken som teller, og ikke kjøp deg fattig på ting ingen trenger. Her er imidlertid litt inspirasjon til ting du kan lage selv.

Men først noen tanker:

Tanker til deg

En himmel full av stjerner
de blinker ned til meg,
i vinternatten stille,
min tanke går til deg.

Du strever sikkert mye
for fort mot jul det går,
men mange gode stunder
jeg håper at du får.

Så håper jeg du husker
at julen uansett,
den kommer om man strever,
og om man tar det lett.

Et julehus kan være
med nisser og litt stas.
Men julestemning får man
jo også uten mas.

En fredlig jul til alle
med ønsker sendes her,
fra en som tenker mye
på dem som er meg kjær.

***

Skopose til mor, tante og bestemor. Alle som reiser eller drar rundt på tøfler og sko når de skal på besøk, kan trenge en skopose. Bruk en stoffrest på rundt 40 x 120 cm. Brett den dobbelt, med retten inn og sy sammen sidene. Brett deretter ned 15 cm. av åpningen, mot vrangen av posen, sy så en 2 cm. bred løpegang, til en snor. Tvinn snor av garn, hekle eller flett. Trekk snoren gjennom løpegangen.

Nøkkelringer som julegave. Kjøp en liten nøkkelring eller en S krok og 2-3 cm. kobber eller messingkjede (kjetting) som brukes til å henge opp lamper i, til hver nøkkelring. Som pynt i den ene enden av ringen, kan man sette på forskjellige ting. En spesiell mynt man har fra ferien, et lykketroll, en cernit / leire figur, et malt trehjerte, en bitte liten bamse, en tvunnet eller heklet snor, malt isoporkule, en stor mutter, en bokstav i finer, en liten bil, en stor gammel nøkkel, ja, hva som helst man kan få til å henge greit, og som ikke er for stort. Bruk fantasien.

Sjal i julegave til farmor og mormor. Kjøp et pledd/teppe i ull eller fleece, og brett det til en firkant, som igjen brettes i to trekanter. Klipp ut to trekanter. Fall opp sidene. Noen stoffer behøver ikke falles, da de ikke vil rakne opp langs kantene. Sjalet kan broderes for hånd eller på maskin. Et mønstret teppe kan kanskje være som det er. Man kan også sy på små dusker eller mink haler som syes i kunstpels, på to av kantene på sjalet.

Snøkrystall. Ca 20 stk. 250 g melis, 2 store eggehviter, 1 ts vann, sukker. Sølvkuler til pynt.
Ha melis, eggehvite og vann i en food-processor
og kjør maskinen i 10 minutter. Blir massen for
tykk kan du tilsette mer vann.
Hell massen i en sprøytepose. Tegn opp en
snøkrystall på et ark som legges under
bakepapiret slik at du ser snøkrystallen gjennom.
Sprøyt massen ut over mønsteret slik at du får en snøkrystall. Lag flere ved å flytte på mønsteret.
Dryss med sukker og pynt evt. med sølvkuler eller annen pynt, hvis du ønsker å pynte. Det blir også pent uten pynt. La snøkrystallene ligge til tørk i 3 dager før de trekkes løs fra papiret. Nå kan de enten spises eller henges på en snor som pynt i vinduet eller på juletreet.

Slips er mange menns store drøm eller skrekk til jul. men, til pappa, onkel eller bestefedre med litt humor, vil et artig slips alltid falle i smak. Kjøp rimelige slips i matvarebutikker som har stormarked. Der kan man få dem for en 20’er. Gjerne ensfarget.
Dekorer slipset med knapper, små pakker, dusker, paljetter, stjerner eller andre ting man måtte finne på. Småpakker kan lages av små oases biter som pakkes inn i gavepapir. Kanskje en liten bjelle nederst i spissen, vil være et artig innslag.

Rammer kan pyntes og lages til på mange måter av små barnehender. Kjøp inn rimelige trerammer, gjerne litt brede. La barna male, dekorere, lime på glitter og små trolldeigfigurer på rammene. Til slutt settes inn et bilde av dem selv. Den perfekte gave til alle besteforeldre.

Pledd / tepper. En morsom gave som varmer, lager man med pledd. Kjøp et av disse billige fleece pleddene og pynt i vei. Lag mange dusker i forskjellige farger, og sy dem på rundt om på pleddet. Man kan også sy eller brodere motiver.

Oppskriftsbok til mormor. Bokbind av stoff. Rimelige notatbøker med stive permer får man kjøpt mange steder. Trekk dem om i et stilig stoff og gi dem som gave til bruk som telefonbok, oppskriftsbok eller dagbok. Ja kanskje vil du ha en selv. Klipp til en stoffrest slik at den går 2-3 cm utenfor bokens kanter på alle sidene. Klipp to hakk nesten inn til ryggen og brett inn disse flippene før du limer dem på plass med litt tekstil lim. Brett deretter inn en 1 cm fald rundt hele bokbindet, og lim det fast. Dette er for at ikke stoffet skal rakne. Man kan også klippe stoffet med en sikksakk saks, Legg boken oppå stoffet, og brett inn kantene rundt boken, og lim kantene fast på innsiden av permene. Pass på at det ikke blir for stramt. Lukk boken litt mens du holder på, for å sjekke at det ikke strammer for mye. Til en oppskriftsbok kan man også lime selvklebende plast utenpå, slikt man bruker til herbarium. Dette vil gjøre at boken blir lett å tørke når den blir tilgriset av mel og kakedeig.

Lekeposer til de minste. I et forsøk på å oppfordre de minste til litt ordenssans, og i håp om bilfrie gulv av og til, må de ha noe å putte lekene oppi. Hyller passer ikke på alle rom. Sy store poser i fargerike stoffer. Lag en løpegang øverst slik at man kan tre i en kraftig snor. Lag store motiver av biler, dyr, dukker, bamser og klosser. Et motiv, på hver pose. Sy fast motivene med sikksakk søm på maskinen, så de sitter godt fast. Skal man gi bort disse posene som en gave, kan man kanskje også kjøpe en lang knaggrekke som kan skrues opp på veggen for å henge posene på. Posene blir fort populære, og er lette å frakte med seg til lek i stua, og på bilturen. Lag gjerne flere i forskjellige størrelser.

Gave ide. Om man er flink til å male blomster eller motiver har ingen betydning. Kjøp inn kam, hårbørste, speil, tannglass, såpekopp og tannbørste m.m. i plast. Gjerne i samme farge, eller som passer til hverandre. Dekorer tingene med hobbymaling i ditt eget personlige mønster.

Bokstøtter. Kjøp to brosteiner og mal dem i farge, gull, sølv, stål eller bronse. Enkelt og stilig. Steinene er så tunge at selv de største bøker står støtt.


KILDE:
Juleplanleggeren
               

Boken inneholder:

Advent
Baketips
Gaveliste / gavetips med mange ideer
Gaver i kurv – forslag og ideer
Gløgg – oppskrifter
Julekort
Julegaver forslag
Julens oppskrifter
Julens bord og dekor
Julepynt ideer og forslag
Julehilsen til brev og kort / dikt og vers
Julepunsj oppskrifter
Konfekt / juleknask – oppskrifter
Litt av hvert. Tips og ideer
Notatsider
Prøvesteking
Rengjøring og flekkfjerning
Smultbaksten
Steiketider og temperaturer
Småkaker – oppskrifter
Trolldeig

****

OMTALER AV JULEPLANLEGGEREN

Sitert fra avisen Gjengangeren.
“Juleplanleggeren” har seks hovedkapitler: adventstiden, julekort, julegaver, julepynt, julens oppskrifter og julens bord og dekor.
Atskillige bøker under betegnelsen “julebøker” dukker opp hos de større forlagene relativt tidlig om høsten, og de aller fleste rommer mye av det samme stoffet – fra år til år – selv om forfatterne er “nye”, kommer fra ulike deler av landet og har svært ulik bakgrunn.
Marianne Berge-Hansens “Juleplanleggeren” samler – som bokens tittel angir – mange av førjulstidens gjøremål i et systematisk opplegg i den hensikt å redusere stressfaktoren de aller fleste hjem opplever. Dette selv om man hvert år lover seg selv å forenkle juleforberedelsene neste år.
Kapittelet “adventstiden” er vel helst en innledning til bokens mer interessante kapitler. Det meste av stoffet, som her er hentet frem, bærer preg av leksikalt stoff som mange bøker innen denne sjangeren rommer.
Selv om mye av stoffet til “julekort” også virker litt kunstig, er hensikten med notatsidene absolutt aktuell.
Kapitlene “julegaver” og “julepynt” rommer mye bra stoff. Her kan man absolutt redusere noen av julens stressfaktorer, og samtidig under “julepynt” oppdage gamle sjarmerende tradisjoner.
Bokens siste kapitler “julens oppskrifter” og “julens bord og dekor” viser absolutt at forfatteren sitter inne med originale løsninger samtidig som gamle kjerringråd er gode å ty til når “bordets ulykker” ofte skjer.
Oppskrifter er det mange av, men er nok helst ment for yngre par. De gamle sitter gjerne inne med solid erfaring – og holder helst på tradisjonene.
Likevel, som notatbok kan Marianne Berge-Hansens ide være aktuell, og tross noen innvendinger: Notatene kommer i hyggelige, stemningsfulle “omgivelser”.

Forlagets beskrivelse:
Juleplanleggeren: I adventstiden forbereder vi den store julehøytiden. Vi vasker, pynter, lager kort og gaver, koker og baker. Forfatterens mål med denne boken, er at du skal kose deg med alle disse aktivitetene. Her får du tips og råd, slik at du kan planlegge godt og klare å hygge deg i denne tiden. Boken gir deg også mange ideer, blant annet til julegaver, julepynt og dekor. I tillegg inneholder den blanke sider til egne notater etter hvert kapittel.

Fra bokomslaget
Juleplanleggeren er boken du tar frem år etter år i adventstiden, denne koselige tiden når vi handler, baker, planlegger og pakker inn gaver. Du finner hyggelig lesestoff om jul og tradisjoner. Men også matoppskrifter, forslag til julehilsener, bretting av julekurver, ideer til julegaver og mye, mye mer. I tillegg er det satt av god plass til egne notater slik at du fra år til år kan se hvem du har sendt eller fått julehilsener fra, hva du har kjøpt eller fått i gaver, dine favorittoppskrifter og ellers ting du ønsker å huske fra år til år.

Leseranmeldelse
Denne har jeg ventet på.
Noe slikt har jeg ventet på! Min mor har en lignende bok (kanskje en tidligere utgave, eller fra et annet forlag?) der hun i årevis har skrevet små notater fra adventstiden og juletiden. Det er kjekt å ha ett sted der man hvert år skriver ned hvem man sender julekort til, hvem som får hvilke gaver og hvor man var 1. juledag det året. Greit å ha juleoppskriftene samlet på ett sted også, og en del av oppskriftene som står i selve boka ser også veldig bra ut så de skal jeg teste ut når desember kommer. Dette er absolutt en god gaveidé til noen man ikke riktig vet hva man skal gi til, den kan både gis til nyetablerte og de som har levd en stund. De nyetablerte kan ha den som en “minnebok” fra de første julene sammen, og de litt eldre roter kanskje enda mer med hvem som får hva og hvor det ble sendt julekort…
Adventsjenta

Bokens forord:

Adventstiden er en koselig tid. Vi handler, baker, planlegger og pakker inn gaver. Noen av oss nyter denne tiden som blir et lyspunkt i en ellers mørk vinter måned.
Andre stresser og sliter for å få det hele i hus og boks innen høytiden starter.
Både for den aktive yrkeskvinne og den hjemmearbeidende, er det alltid bra med en god plan.
I mange år har jeg selv brukt en tilsvarende bok av den du nå sitter med, og enkelte venninner har kopiert ideen. Denne boken har gjort mine juleforberedelser oversiktlige, samtidig som den etter hvert er et minne om hva vi kjøpte, bakte og foretok oss før julen satte inn.

Takk for all hjelp fra familie og venner med å samle tips og ideer.

Riktig God Jul til dere alle.
Hilsen Marianne.

***

Og med dette ønsker jeg dere alle en fortsatt fin november og førjulstid.

 

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (22)
Skrive en kommentar  |  permalink

Etterlysning. Jeg trenger dine “kjerringråd”.

av Marianne Berge-Hansen in onsdag, oktober 24th 2007 Lagret under: Kjerringråd, Råd - rådløs, Tips   Stikkord:Kjerringråd, råd, Tips     

                                                                    

Etterlysning.
Jeg trenger dine ”kjerringråd”.Jeg er så heldig at jeg nå har fått 2 bokkontrakter på forlaget mitt ”Orion Forlag”.
Begge bøkene skal utgis til våren.

Den ene boken går på ”morsom allmennkunnskap”. Manus er ferdig til bearbeidelse.

Den andre boken er bygget opp over såkalte ”kjerringråd”, og er ikke helt ferdig.
Som flere av dere vet har jeg tidligere gitt ut boken ”1001 tips og råd til hus og hjem”. Den er også bygget opp over kjerringråd.
Kjerringråd er råd som i gamle dager gikk fra person til person for å hjelpe på hverdagens problemer og plager. Enkle råd som kunne lages og løses, gjerne med remedier man hadde tilgjengelig i heimen.

I den nye boken vil jeg også ha med en del råd som går på helse, kropp, hud og hår.
Er spesielt interessert i råd om hudpleie, hår, sminke, godsaker til badevannet m.m.

Har du et godt råd som du har prøvd ut?
Noe du vil dele, uansett hva det gjelder.

Alt mottas med takk.
Ha en fortsatt fin uke.

 

Vurdert til: av 147 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (42)
Skrive en kommentar  |  permalink

Hei alle medbloggere og andre som stikker innom

av Marianne Berge-Hansen in fredag, september 21st 2007 Lagret under: Bryst - bryster - brystkreft   Stikkord:Brystkreft, oktober, rosa sløyfe     
Dette er viktig informasjon som                               
DU kan bidra med å formidle. 

 

                Hei alle medbloggere
                og andre som kikker innom.
Så skriver vi oktober måned, det er høst. For de fleste av oss er dette en gylden måned, i et fargeflor av brune, gule og rødlige nyanser. Høstens farger er vakre.
Kvinner er også vakre, selv om vi kommer i forskjellige innpakninger.

Oktober har for meg de siste årene vært ganske så ”rosa”, fordi det er denne måneden det fokuseres på ”rosa sløyfeaksjonen”, som er et internasjonalt symbol i kampen mot brystkreft.

Hjelp meg å fokusere på dette i dagene som kommer.

Jeg ber dere igjen om å være med å holde dette innlegget oppegående i ukene fremover.
Les det jeg har kopiert under her.
Sjekk linkene.
Og ikke minst kom med kommentarer og tomler slik at innlegget holdes varmt. Da får flest mulig sett denne informasjonen.

Her er linker til mine forrige innlegg om brystkreft.
Det ene innlegget ga over 600 tomler. Kan vi sammen slå rekorden?

Utfordrer dere til å kjøpe de rosa armbåndene. De er kjempekule. Spesielt på menn.
Vi kjenner alle noen som har, har hatt eller får brystkreft.

Mine tidligere innlegg:

 

 

Rosa sløyfe
Hvert år i oktober setter Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte (FFB) fokus på brystkreft, behandling og forebyggelse. Inntektene fra kampanjen øremerkes Kreftforeningens arbeid med brystkreftforskning.Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.

Målet med Rosa sløyfe-aksjonen 2007 er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.

I hele oktober ønsker vi å sette spesielt fokus på brystkreftsaken. Foreningen for brystkreftopererte (FBB) og Kreftforeningen står sammen om årets aksjon.
Solidaritet

Den rosa sløyfen brukes for å vise solidaritet med brystkreftrammede.
I Norge har Rosa sløyfe blitt markert siden 1999. Pengene som samles inn i aksjonen går direkte til brystkreftforskning og brystkreftrelaterte prosjekter.

Rosa sløyfe, eller Pink ribbon, har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. En av de første frontfigurene var Evelyn Lauder i kosmetikkselskapet Estée Lauder.

Fakta om brystkreft i Norge
Hver 11. kvinne får brystkreft.
2780 fikk brystkreft i 2006.
Av disse var 18 menn.
I Norge er ca. 85 prosent i live fem år etter at de fikk brystkreftdiagnosen.

Vitamin D motvirker brystkreft
De som får brystkreft om sommeren og høsten, har større muligheter for å overleve kreftsykdommen enn de som får brystkreft i vinterhalvåret. Årsaken er trolig vitamin D.
Tekst: Hanna Hånes

Hvis du skulle være så uheldig å få brystkreft, er det gunstig om du får diagnosen om sommeren. Da er behandlingsutsiktene statistisk sett litt bedre enn hvis du får diagnosen om vinteren. Professor Johan Moan og hans medarbeidere ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Kreftregisteret har vist at dette er tilfellet i Norge. En stor britisk undersøkelse bekrefter at det samme gjelder i Storbritannia. Her fant de virkning for flere kreftformer, men bildet var særlig tydelig for brystkreft og lungekreft.

Vitamin D om sommeren
Forskere tror at den underliggende årsaken er vitamin D. Den viktigste vitamin D-kilden er solen. Når UV-strålene treffer huden, dannes vitamin D i underhudsvevet. Hos personer som er mye ute, kan vitamin D-nivået i blodet være 50-100 prosent høyere på ettersommeren og høsten enn om vinteren og våren.

– De britiske forskerne fikk akkurat samme resultater som vi fikk fra Norge for noen år siden. Forskjellen er at deres studie omfatter langt flere personer. Jeg føler meg derfor rimelig sikker på at vitamin D spiller en rolle for brystkreft. Det samme er funnet for tykktarmskreft, prostata- og lungekreft, i tillegg til flere former for blodkreft, sier Moan som har forsket på soling og vitamin D i en årrekke.

Forsterker kreftbehandlingen
Vitamin D fungerer som et hormon og har betydning for hvordan cellene i kroppen vokser og modner. I tillegg stimulerer vitaminet til naturlig celledød.

– Vi kan si det slik at kreftceller blir svakere når det er tilstrekkelige mengder vitamin D i kroppen. De bukker lettere under for kreftbehandlingen, enten det er stråling, cellegift eller andre behandlingsformer. Det er også mulig at immunapparatet blir styrket slik at det dreper overlevende kreftceller, sier Moan.

Foreløpig er forskning på vitamin D og kreft så ny at det ikke fins studier som viser om aktiv soling og vitamin D-tilskudd kan være gunstig tilleggsbehandling ved brystkreft. På den annen side kan man se på årstidsvariasjonene i vitamin D-dose og kreftoverlevelse som et naturlig eksperiment. Legemiddelindustrien arbeider på spreng for å finne frem til vitamin D-lignende stoffer som er gunstigere enn vitaminet selv, og kan gis i høyere doser enn naturlig vitamin D.

Også forebyggende
I tillegg til at vitamin D ser ut til å være gunstig for kreftbehandlingen, ser det ut til at vitaminet også kan gi litt lavere risiko for at kreft i det hele tatt skal oppstå. I sommer kom resultatene fra en amerikansk studie. Den viser at kvinnene som fikk vitamin D-tilskudd i fire år, hadde lavere risiko for kreft. Forskere sier likevel at det ennå er for tidlig å anbefale vitamin D-tilskudd til alle.

Ikke nødvendig å bli brent!
– Men en kan tenke seg at flere begynner å sole seg for å forebygge kreft ”inne i” kroppen. Kan det da bli mer kreft på overflaten – i huden?
– Det er UVB-strålene som både gjør deg solbrent, og som sørger for at det dannes vitamin D i underhuden. Men du bør sole deg forsiktig, særlig hvis du har lys hud. Det er ikke nødvendig å bli solbrent for å få vitamin D. Etter 30 minutter i solen har du fått mer vitamin D enn du får fra en liten flaske tran, sier Moan (som ikke anbefaler noen å overdosere tran på denne måten!)
Trolig bør vi være særlig forsiktige og unngå solforbrenninger tidlig i livet, frem til rundt 40 års alder. Med alderen blir vitamin D-produksjonen i huden mindre effektiv, og vi tåler dessuten mer sol i denne delen av livet. Også mørkhudede tåler mer og trenger betydelig mer sol enn lyshudede personer.
– Hvis man er skeptisk til sol, kan man jo ta et fiskeoljetilskudd eller tran i stedet?
– Få sol på kroppen om sommeren, slik at du frem til høsten bygger opp et lager av vitamin D i kroppen. Deretter kan du få påfyll fra fet fisk eller kostilskudd, slik vi sa i gamle dager: Ta tran i måneder med ”r” i navnet, sier Moan.

Kreftforeningen enig
Kreftforeningen har lenge informert om at vi må beskytte oss mot solen. Vi spør avdelingssjef Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen om den nye kunnskapen om vitamin D endrer på dette.
– Den nye forskningen, og det Moan sier, støtter Kreftforeningens budskap om å sole seg forsiktig, men unngå å bli solbrent, svarer Opdalshei.
– Kan “mer vitamin D” bli en unnskyldning for å sole seg for mye?
– Vi håper at den nye kunnskapen fører til at de som i dag er lite ute, kommer seg oftere ut i frisk luft, og at alle finner en balanse med passe mye sol. Som Moan sier – det er få minutter sol som skal til for å få nok vitamin D.

 

 

Her er mitt bidrag til ”puppeinnlegg”. Seriøse pupper. Mine pupper ønsker en tommel. 1. juni 2007
http://www.vgb.no/22230/perma/209819/Slik undersøker du brystene dine. Ikke glem det. La det bli en vane.
6. juni 2007
http://www.vgb.no/22230/perma/211478/

Så mange unge får desverre brystkrft. Info om kontaktgruppen og kontakttelefonen.
9. juni 2007
http://www.vgb.no/22230/perma/212211

 


Rosa Sløyfe Aksjonen

Den Rosa Sløyfe er et internasjonalt symbol på kampen mot brystkreft. 43 land verden rundt setter fokus på brystkreft i oktober måned.

Hvert år rammes over 2 500 norske kvinner, cirka 800 dør. Inntektene fra Rosa sløyfeaksjonen går til forskning.

Målet med aksjonen er å sette fokus på brystkreft overfor bevilgende myndigheter og kvinner generelt, vise solidaritet med kvinner som er rammet av brystkreft, gjøre det internasjonale symbolet: den rosa sløyfen mer kjent i Norge og skaffe midler til forskning.
I 1999 startet Foreningen for brystkreftopererte Rosa Sløyfe aksjonen. Fra 2005 i samarbeid med Kreftforeningen.
Vil du støtte aksjonen?

Hvis du lurer på noe om hvordan din organisasjon kan bidra til saken, enten økonomisk eller ved å stille med kvinner som kan tenke seg å delta, ta gjerne kontakt med en av oss:

Lise Høie, daglig leder i Foreningen for brystkreftopererte,
E-post: lise.hoie@kreftforeningen.no
Telefon: 02066
Kilde: Foreningen for brystkreftopererte
http://www.ffb.no/Informasjon.asp?meny=6,61&act=read&recno=94

 

 

 

Fakta Vitamin D
Vitamin D dannes i huden i sommerhalvåret. Om sommeren gir solen mer vitamin D enn kostholdet. I vinterhalvåret når ikke UVB-strålene frem. Da må du så langt sør som til Kanariøyene for å få vitamin D-produksjon i huden.
Vitamin D fins i fet fisk som ørret, laks, sild, makrell, kveite. Bare noen omega-3-tilskudd er tilsatt vitamin D.
Vitamin D fins også i tran og vitamintilskudd, men ikke ta større dose enn anbefalt på etiketten. Slike tilskudd inneholder også andre vitaminer som det kan være uheldig å overdosere. I huden regulerer kroppen produksjonen slik at det ikke blir vitamin D-overdoser fra solen.
Fra Sammen mot kreft 03/07

Kilde: Kreftforeningen  

http://www.kreftforeningen.no/stoett_kreftsaken/aksjoner_og_kampanjer/rosa_sloyfe

http://www.kreftforeningen.no/stoett_kreftsaken/aksjoner_og_kampanjer/rosa_sloyfe


Telefon: 07877
Telefaks: 22 86 66 10
Kreftlinjen: 800 48 210 nettprat her!
E-post: servicetorget@kreftforeningen.no


Ha en fin høst.Hilsen Marianne.

 

Vurdert til: av 163 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (44)
Skrive en kommentar  |  permalink

I en snytforkjølet høst trenger vi noe god, deilig og varm drikke. Her er oppskrifter:

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, september 20th 2007 Lagret under: Drikke, Jul, Juleplanleggeren - julebok, Oppskrifter   Stikkord:Drikke, forkjølet, gløgg, juleplanleggeren, varm     

I en snytforkjølet høst trenger vi god,
deilig og varm drikke.

Her er oppskrifter:

Oppskriftene er kanskje litt julerelaterte, men en varm gløgg er da godt selv om det bare er høst.
Kos dere.

Kilde: Juleplanleggeren.

Aromakaffe

Til 4 glass / kopper:
4 sukkerbiter
1 ts finrevet appelsinskall
4 hele nellik
1 bit (ca 2 cm) hel kanel
½ – ¾ dl rom
3 dl nykokt kaffe
Pynt:
1-2 dl vispet kremfløte
finrevet appelsinskall

Ha alle ingrediensene i en kjele og varm sakte til kokepunktet. Det skal ikke koke. Hell aromakaffen på høye glass eller i spesielle kopper. Pynt med vispet krem og appelsinskall.

Alkoholfri gløgg

solbærsaft og vann
pomeransskall
kryddernellik
kanelstang
kardemommekjerner
mandler og rosiner

Bland saft og vann i en noe sterkere blanding enn vanlig. Hell dette opp i en kasserolle sammen med alt krydderet. Varm det opp til det akkurat bobler, det skal ikke koke. La det stå kjølig over natten. Sil så i fra alt krydderet. Rett før servering varmes gløggen opp. Ha deretter i rosiner og skåldede mandler.

Alkoholfri gløgg II

5 dl solbærsaft
5 dl eplesaft
1 dl vann
en bit hel ingefær
1 kanelstang
5 nellik
½ dl rosiner
Tilbehør:
1-2 dl rosiner
1-2 dl skåldede mandler

Alkoholfri gløgg III

1 flaske alkoholfri rødvin
1 dl sukker
1-2 kanelstenger
5 nellik
1 liten bit ingefær
Tilbehør:
1 ½ dl rosiner
1 ½ dl skåldede mandler

Ingrediensene blandes i en kasserolle, og skal trekke under kokepunktet i ca 30 minutter. Serveres rykende varm med rosiner og mandler.

Bestefars julegløgg

2 dl vann
1 hel kanelstang
2-3 kryddernellik
litt pomeransskall
2 dl sukker
1 ½ dl honning.
½ kopp lyse rosiner

Varm det hele opp uten rosiner. Sil fra krydderet, og tilsett rosinene.

Bisp

En julepunsj som er blitt litt utkonkurrert av gløggen men som er verd å huske. Navnet har den fått fra sin røde farge som minner om biskopens kappe.

1 ½ flaske rødvin
2 dl solbærsaft
2 dl vann
200g sukker
1 kanelstang til rørepinne i hvert glass
4 nellikspiker
saft av 2 sitroner
saft av 2 appelsiner
skall av 1 sitron

Kok opp vann, saft, sukker og krydder. Sil saften av frukten og tilsett denne. Vask sitronen og skrell av det gule ytterste laget og ha dette i gryta. Rett før servering has vinen i og det hele varmes opp. NB. Skal ikke koke.

Hvit gløgg

1 ½ – 2 dl sukker
1 ½ dl vann
Lag sukkerlake av vann og sukker. Det skal koke i 2 minutter uten lokk og deretter kjøles av.
2 ss veldig tynne strimler av appelsinskall
1 flaske litt søt hvitvin
2-3 dl vodka
1 ss kardemommekjerner
1 kanelstang
rosiner og mandler

Bland sukkerlaken med vin og vodka. Appelsinstrimler og krydder. La dette trekke noen timer. Når gløggen skal serveres varmes den opp uten å koke, og serveres med mandler og rosiner.

Portvinsgløgg

1 flaske rødvin
½ flaske portvin
1 barneskje kardemommekjerner
1 bit hel kanel
8 kryddernellik
ca. 1 dl farin

Bland vin og krydder og la det stå og trekke tre-fire timer for å få den riktige kryddersmaken. Når gløggen skal brukes, varmes blandingen forsiktig opp. Sil av krydderet, og tilsett mandler og rosiner i glassene ved servering.

Rødvinsgløgg

7-8 dl solbærsaft
1 flaske rødvin
1-2 kanelstenger
5 nellik
1 liten bit hel ingefær
Tilbehør:
1 ½ dl rosiner
1 ½ dl skåldede mandler
Saft og vin blandes i en kasserolle. Tilsett krydderet og la blandingen trekke i godt og vel en time. Ved servering varmes gløggen opp, uten at den skal koke. Sil av krydderet og server med rosiner og mandler.

Gløgg krydder

Det er greit å ha gløggkrydderet ferdig laget når man skal lage litt gløgg til noen som stikker innom. I en fin krukke er det også en fin gave.
10 biter hel ingefær, 10 hele kanelstenger, 1 ss hel nellik, 3 ss grønne kardemommekapsler eller hele frø, 3 ss pomeransskall.
Brekk ingefær og kanel i små biter og bland dem med de andre krydderene.
Oppbevar blandingen i tett beholder.
bruk 1 – 2 ss gløggkrydder pr liter gløgg.

Julepunsj

½ liter rom
1 dl kirsebærlikør
saften av 4 appelsiner
1 boks mandariner
2 sitroner
150 gram sukker
litt kanel
1 ½ liter soda eller Farris
1 glass kirsebær

Tøm alt, men ikke soda/Farris i en stor bolle. La det stå i rundt to timer og trekke. Rett før servering tilsettes soda eller Farris. Serveres kaldt.
Man kan også servere denne julepunsjen varm, men da må soda/Farris erstattes med vann. Det skal ikke koke, bare varmes.

Kaffe med sjokoladesmak
Av og til må vi unne oss litt ekstra. Putt en liten bit sjokolade i filteret neste gang du trakter kaffe. Nydelig.

Madeiragløgg

(6 – 8 glass)
1 flaske rødvin
½ flaske madeira
2 hele kanelstenger
3 – 4 knuste kardemommekjerner
3 ss sukker
strimlet skall av 1 sitron
½ – ¾ dl rosiner
½ – ¾ dl skåldede hakkede mandler

Bland rødvin, madeira, krydder, sukker og sitronskall i en kjele. Varm blandingen på svak varme i 10 minutter. Det må ikke koke. Sil blandingen og tilsett rosiner og mandler.
Hell gløggen i glass og server den rykende varm.

Kilde: Juleplanleggeren.

Vurdert til: av 137 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (6)
Skrive en kommentar  |  permalink

Svartisen med Engenbreen. Bli med en tur da….(foto)

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, september 20th 2007 Lagret under: Bilder, Foto fra Norge, Norge   Stikkord:Bilder, Foto, svartisen     

                                Svartisen.

Svartisen med den praktfulle Engabreen finner vi 175 km syd for Bodø. Breområdet ligger i Meløy, Rødøy og Rana kommuner i Nordland.
Opprinnelig var dette en bre, men er i dag to breer atskilt av den trange Vesterdalen.
Vestre Svartisen, Vestisen, er 221 km2. og er Norges nest største bre. Høyeste punkt ca. 1580 moh. (ved Snøtinden 1595 moh.) Laveste punkt er ca 90 moh. ved den kjente utløperen mot vest, Engabreen.
Østre Svartisen, Østisen, er 148 km2, og er Norges fjerde største bre. Høyeste punkt er ca 1550 moh. og laveste punkt ligger 210 moh.

 

Engabreen går så langt ned som til 5 meter over havflaten og er dermed den laveste beliggende isbre på det Europeiske fastlandet.

 

Navnet Svartisen, har sin bakgrunn i at breis, lokalt blir kalt svartis, på grunn av mørkere farge enn den hvite fonnis.

 

Dette vår nest største isbre, er på nesten 370 km2. (sammenlagt Østisen og Vestisen)
Den har 60 brearmer og en av dem er Austerdalsisen.
Svartisen kan man få god utsikt til fra riksveien.

 

Tar du samtidig en kaffepause i området kan du nyte synet lenge.

Vurdert til: av 79 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (18)
Skrive en kommentar  |  permalink

Målselvfossen i Troms. Verd et besøk.

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, september 20th 2007 Lagret under: Bilder, Foto fra Norge, Norge   Stikkord:Malangfossen, Målselvfossen     

                              Målselvfossen

Målselvfossen også kalt Malangsfossen, er 650 meter lang, og de store vannmassene har et fall på 15 meter, som buldrer fra fjellhylle til fjellhylle.

(Målselv er en kommune i indre Troms, omtrent midtveis mellom Narvik og Tromsø).
Målselva renner i Målselvdalen fra Litle Rostavatn til Målselvfjorden, rundt 140 km, med et bredt og slyngete løp. Dette er fylkets største dalføre.
 

 

Stien ned til fossen.

 

 

 

 

På en terrasse / utkikspost ved var det laget til slik at man kan se laksen som svømmer oppover fossen.  

Kulpen nedenfor fossen er kjent for sitt ypperlige laksefiske, og for snart 100 år siden, i 1910 skjønte grunneierne at laksefiske også var matauk, og hogde ut Nord Europas lengste laksetrapp på 450 m. i fjellet langs fossen.
 

 

Vurdert til: av 85 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (3)
Skrive en kommentar  |  permalink

Hamarøy i Nordland

av Marianne Berge-Hansen in torsdag, september 20th 2007 Lagret under: Bilder, Foto fra Norge, Norge   Stikkord:Hamarøy, kråkmotind     

                    Hamarøy. 

 

Hamarøy i Nordland blir omtalt som Hamsunds rike.La meg starte med litt historie.Mange tror nemmelig feilaktig at Knut Hamsund var født på Hamarøy. Det var han altså ikke.

Året 1862 kom hans far Per Pedersen med kone og barn hit fra Lom. Yngste gutten Knut Pedersen var da 3 år, og tok senere Hamsund som slektsnavn. 

 

 Kråkmotind

Området er fruktbart, frodig og fjellrikt, og byr på utallige øyer, holmer og skjær. Dype fjorder, steile fjell, stille innhav og sydende havstrømmer.

 

 Kråkmotind i Hamarøy kommune ligger ganske nærme E6, ca 65 km nord for Fauske.

 Fjellet rager 924 moh. med sin blankskurte og hornformede topp.

Vurdert til: av 66 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (4)
Skrive en kommentar  |  permalink

Dette er også en dag….

av Marianne Berge-Hansen in onsdag, september 19th 2007 Lagret under: Diverse   Stikkord:ordspråk     

                             

 

Dette er også en dag……


Så sitter jeg her og kan ikke annet,
feberen raser og halsen er gørr.
Nesa den renner og fillene fyker,
rundt hele rommet er tårer og snørr.

Om fire dager Italia venter,
så kroppen må jammen bli frisk i en fei.
Jeg finner meg ikke i dette tullet,
så typisk at nå denne dritten tok meg.

Timene går mens jeg sløver og leser,
aviser og bøker av alle slag.
Ordspråk til frokost ble min interesse,
og her ser du hva jeg har funnet i dag.

**

Ordspråk av ymse slag:

Vær vennlig mot dem du møter,
kanskje møter du dem igjen på hjemveien.

Ingenting er vanskelig når man gjør det av lyst.

Min samvittighet er ren, for jeg har aldri brukt den.

Ingenting er umulig, unntatt å bite seg i nesen,
og slikke sin egen albu.

En gang tok jeg feil, men det var en misforståelse.

Sjanser får man ikke, dem tar man.

Hvorfor gjøre det enkelt,
når det kompliserte kan gjøres mye mer innviklet?

Alt har en årsak.

Den som vil finne en feilfri pike,
eller kjøpe en lytefri hest, han bør bli hjemme.

Menneske er det eneste dyr som kan rødme,
og som har grunn til det.

Man blir ikke større selv ved å trampe på andre.

Du har rett, men det er som jeg sier.

Man skal håpe på det beste, det verste kommer av seg selv.

For meget av det gode kan være vidunderlig.

Alt godt er enten forbudt, umoralsk eller fetende.

Det gode skal en hugge i fjell,
det onde skal en skrive i snø.

Vanskeligheter er ikke bare problemer,
det er også muligheter.

Ingen vet hva han har, før han mister det.

Den bør bruke vett som har vett.

Dumskap i rette tid er største visdom.

Det sinnet er bortkastet som ingen tar alvorlig.

Det er med løgn som med snøballer,
jo lenger de ruller dess større blir de.

Ingenting eldes så raskt som takknemmelighet.

Av og til er det motsatte kjønn litt for motsatt.

Kvinner elsker enkle ting: menn
- menn elsker kompliserte ting: kvinner.

Den rette mann på rette sted, er som regel en kvinne.

En kvinne må være dobbelt så dyktig som en mann,
og det er heldigvis ikke så vanskelig.

Kvinner har ikke skjegg,
fordi de ikke kan holde kjeft mens de blir barbert.

Adam kom først, det gjør menn alltid.

En mann uten en kvinne, er som en fisk uten en sykkel.

Den som vil jage en annen over tre gjerder,
må selv over to.

De trenger ikke alltid mest de som skriker høyest.

Et uttalt ord kommer aldri tilbake.

Før man åpner munnen
bør man forsikre seg om at den er koblet til hjernen.

Taushet er det beste svar på et dumt spørsmål.

Sladder og bakvaskelser gjør jeg kort prosess med;
jeg legger til litt og sender det videre, sa kona.

Det nytter ikke å forlange sommer ved juletider.

En hvit jul gir grønn påske,
og en grønn jul gir hvit påske.

Man skal ikke lyve så lenge det er sannhet nok å si.

Intet er mislykket,
men resultatene kan være så ymse.

 

Vurdert til: av 79 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (9)
Skrive en kommentar  |  permalink

Positivitet

av Marianne Berge-Hansen in mandag, september 17th 2007 Lagret under: Diverse, Positivitet   Stikkord:Positivitet     

         

 

P       positivitet, persipere, prise, prøve
O       overbærenhet, omsorg, oppførsel, omfavne,
S
       skryte av andre, samarbeide, samhold, sjarme,
I        idyll, iherdighet, imøtekommenhet, ivareta,
T       tilgivelse, taktfullhet, tillit,
I        innlevelse, interessere, inspirere,
V       vennlighet, velvilje
I        interesse for andre
T       tålmodighet, toleranse, trygghet,
E       empati, engasjement, elskverdighet,
t

       takknemmelighet, trøst,
        *  Ønsker dere alle en positiv uke.

 

 

Vurdert til: av 67 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (8)
Skrive en kommentar  |  permalink

Gjennom skogen….. (høstlige observasjoner)

av Marianne Berge-Hansen in mandag, september 17th 2007 Lagret under: Dikt, Høst   Stikkord:Dikt, Høst, observasjoner, stemning     

Gjennom skogen.

Med høstregn i håret jeg vandrer
på ukjente stier og vei,
hvor løv i de vakreste farger
som konfetti omfavner meg.Jeg svinger til venstre mot stien,
gjennom skogen i stillhet jeg går.
Hører vinden rasle i trærne,
ser en skjønnhet jeg ikke forstår.

I enden av skogen er vannet,
så blikkstille vakkert og blått.
Et svanepar svømmer så stille,
og jeg kjenner tårer så smått.

En stemning så stor og fantastisk,
på en stubbe jeg setter meg ned.
Tar i mot alle vakre inntrykk
for å lagre i hjertet et sted.

 



 

Vurdert til: av 68 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (12)
Skrive en kommentar  |  permalink

Bloggoversikt. Hva inneholder din blogg? Hva skriver du om? Presenter deg.

av Marianne Berge-Hansen in søndag, september 16th 2007 Lagret under: Blogger - andres blogger   Stikkord:bloggoversikt, innhold, innholdsliste     

 

                        

Hei på dere.

Ingen kan vel fortelle bedre enn deg, om hva du er opptatt av, og skriver om i bloggen din. Det kan du gjøre her hvis du vil….

Innimellom surfer man fra blogg til blogg, og på dem måten finner man nye blogger med spennende innhold. Litt tilfeldig.

Nye bloggere har etterlyst temaer å skrive om?
Hva skriver dere andre om?
Hvordan finne frem?
Hvem var det nå som skrev….. her om dagen?

Vi har vel alle etterhvert våre favoritter, men kanskje vi ville stikke mer innom hvis vi visste hva og hvor vi finner diverse temaer.
Leter og leter. Heldigvis har vi favorittknappen. (mange har fjernet den)

HER FÅR DU NÅ ANLEDNING TIL Å SKRIVE OM DIN BLOGG, MED DINE ORD. Fortell oss hva du er opptatt av og hva du skriver om. Få med hva bloggen din heter.
Sammen kan vi her lage en bloggoversikt.
Hvis dere har interesse av det da….
Det vil jo fort vise seg.

Ha en fin uke alle sammen.

Vurdert til: av 74 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (57)
Skrive en kommentar  |  permalink

Røros, verd å se – verd å besøke.

av Marianne Berge-Hansen in onsdag, september 12th 2007 Lagret under: Bilder, Foto fra Norge, Norge   Stikkord:Bilder, røros     

Jeg prøver igjen.
Teksten vil sannelig ikke feste seg til “arket”. Og DET skal den.

Har funnet frem noen gamle bilder fra Røros som jeg fikk lyst til å dele med dere.
Jeg er ingen NIB fotograf, men det er en vakker Bergstad som alle en gang burde kikke innom. Har ikke så mange bilder, da mange av dem preges av familien min som ikke skal på nett.
Får kompensere litt med tekst, da jeg nok skriver bedre enn jeg fotograferer.

Bergstaden Røros er en av Europas eldste trehusbyer, og en av de få gruvebyene i verden som er oppført på UNESCOS liste over verdens kulturarv.
(Ble oppført i Unescos liste i 1980, og er en av 4 over natur og kulturarv fra Norge) 
Bykjernen har en sjelden stor og godt bevart trehusbebyggelse, og det ekte og autentiske forsterkes ved at nåtidens moderne mennesker bor og arbeider i de gamle husene.

 

 Røros er et levende samfunn, og midt i dette verdenskulturminnet finner vi et spennende kunsthåndverkmiljø med mange små butikker og flere verkstedsutsalg.

 

Rundt Malmplassen skjøt bebyggelsen fart med to parallelle hovedgater og rettvinklede kvartaler etter mønster av byplanleggingen i “bergverkskongen” Christian den fjerdes tid. Innbyggerne kombinerte bergverksarbeid med jordbruk

 

 Fra 1646 vokste Bergstaden i raskt tempo. Fra Danmark og Tyskland kom folk som hadde kunnskap om og erfaring med gruvedrift. De fikk avgjørende betydning for utviklingen av Røros og regionen.

Med unntak av noen få byggninger består Bergstaden for det meste av gamle tømmerbygninger.
 

Bergstad er et by-lignende samfunn som har sitt utgangspunkt i gruvedrift.
Røros har tidligere som Kongsberg, vurdert å søke bystatus, men kommet frem til at det var mer unikt å fremstå som en bergstad.

 Røros Kobberverk startet opp i en tid hvor bergsverksindustrien var høy.
Krigene som senere herjet kontinentet gjorde at edlere metaller måtte skaffes til veie for å finansiere disse krigene.

Våren 1644 sendte Christian IV ut et skriv, hvor han lovet belønning til dem som fant forekomster av metaller. Samtidig lovet han harde straffer til dem som ikke meldte fra. På det samme tidspunktet, rundt sommeren / høsten dette året, ble det kjent for offentligheten om forekomstene på Røros.

  

Den siste gruva som var i drift var Killingdal gruve, som ble nedlagt i 1986.

Røros Bergstad ble grunnlagt samtidig som Røros Kobberverks første smeltehytte ble reist ved Hitter-elva.

Røros har en kulderekord på – 50,4°C, satt i 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge.

 

Vurdert til: av 85 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (19)
Skrive en kommentar  |  permalink

Høst (dikt)

av Marianne Berge-Hansen in fredag, september 7th 2007 Lagret under: Dikt, Høst   Stikkord:Dikt, Høst     

              

 

HØST.

Høsten den er her, det mørkner så fort,
dagen blir kort, og jeg får mindre gjort.
En sommer er atter en gang på hell,
og himmelen er beksvart når det blir kveld.Men høsten er vakker i sitt fargeflor,
og bladene drysser ned på vår jord.
Så bakken blir dekket som en fin palett,
det vakreste bilde som jeg har sett.Men så kommer regnet og det øser ned,
og fuglene flyr til et annet sted.
Vinden hyler og det blir litt kaldt,
jeg ser ut på regnet, det er vått over alt.Men jeg nyter høsten og kryper så opp,
i godstolen min med en kaffekopp.
For endelig nå kan jeg ta meg litt ti’,
og kose meg litt med boka mi.

 

mb-h 2000.
Kilde: Sanger til festlige anledninger.


Vurdert til: av 74 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (10)
Skrive en kommentar  |  permalink

Mine små grå…. (sang)

av Marianne Berge-Hansen in mandag, september 3rd 2007 Lagret under: Fødselsdag, Jubilant, Sanger<